Logg inn

Brukernavn:

Passord:

Er du ikke registrert som bruker av barnehagenmin? Klikk her!

Prøv vår demobarnehage, brukernavn og passord er demo.



Monssveen Barnehage
Monssvevegen 8, 2825 Gjøvik

Pedagogisk platform/ satningsområder

BARNEHAGENS VISJON:

En visjon kan defineres som et mentalt bilde av framtiden, eller en høyere mål og mening. Formålet med å ha en visjon er å finne en «ledestjerne» som virker samlende og inspirerende, og som man i fellesskap kan strekke seg mot.

«Trygge barn tør – ulikhet er vår styrke» er Monssveen barnehages visjon. Vi ønsker at vår visjon skal være et retningsgivende framtidsbilde som inspirerer, engasjerer og utfordrer oss til utvikling og til å se nye muligheter. Den skal appellere både til hjerte og hjerne, og gi oss veiledning i å ta de rette beslutninger i det praktiske og pedagogiske arbeidet. Likeverd og respekt mellom mennesker er verdier vi ønsker å framheve gjennom visjonen vår, og visjonen skal ligge til grunn for de mål og planer som legges for Monssveen barnehages innhold.

VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNLAG:

Alle barnehager er underlagt gjeldende lover og regler. Våre pedagogiske planer forholder seg til Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen med fagområder .

Lov om barnehager § 1 - Formålsparagrafen:

Kort om den nye formålsparagrafen

Den nye formålsparagrafen er delt i tre deler:

1. - omhandler samfunnsmandatet;

I den gamle formålsparagrafen kan vi lese om oppdragelse, mens det i den nye står om danning. Danning er å lære å bli et menneske, og må sees i nær sammenheng med læringssyn.

2. del – sier noe om barna; Her står det noe om hvordan barna skal ha det i barnehagen, hva de skal lære og hva de skal utvikle. Det sies noe om rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

3. del - sier noe om barnehagen som institusjon; Her står det at barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, at barndommen har en egenverdi og at det å være barn er bra i seg sjøl

Rammeplanens fagområder:

Hvert fagområde i Rammeplanen skal dekke et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg eller prosjekt og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Også i sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene.

Rammeplanen beskriver 7 ulike fagområder med formulerte mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring:

· Kommunikasjon, språk og tekst

· Kropp, bevegelse og helse

· Kunst, kultur og kreativitet

· Natur, miljø og teknikk

· Etikk, religion og filosofi

· Nærmiljø og samfunn

aNAntall, rom og form

Periodevis kan enkelte områder vektlegges mer enn andre.

Sosialt samspill og egen identitet.

I Monssveen barnehage skal det jobbes målrettet for å utvikle barns sosiale kompetanse på alle områder.

Vi har en målsetning om at barn skal utvikle:

- sin evne til innlevelse i andres følelser

- fellesskapsverdier og evne til positive sosiale handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre

- sin evne til selvhevdelse vis a vis selvkontroll i sosial samhandling; vente på tur, inngå kompromisser, hevde seg selv og egne meninger på en god måte, tørre å stå i mot gruppepress og bli med i lek og samtale som allerede er i gang.

- Vi jobber for at barna skal bli stimulert til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor.

Med fokus på kvalitet skal vi forsøke å gjøre ord og visjoner om til virkelighet. Vi følger en modell utviklet av Kari Pape , som selv har jobbet i, og drevet egen, barnehage i mange år. I denne modellen tas det hensyn til alle aspekter ved kvalitet i barnehagen, og vi vil ta i bruk en del av hennes verktøy og metoder for å videreutvikle kvaliteten i vår barnehage.

En del stikkord for arbeidet med kvalitet i barnehagen:

- barns rett til medbestemmelse og medvirkning

- hva er kvalitet sett med barnas øyne?

- å synliggjøre den "usynlige" kvaliteten

- hvordan finne fram det beste i oss selv som voksne, og hvordan bruke det bevisst i arbeidet med barn?

- hva er det foreldre ønsker, og hvordan kan foreldre og barnehage på best mulig måte arbeide sammen om å nå et felles mål om å skape "Den gode barndom" for barna?

- Basiskompetanse, hva er det, og hvordan kan vi arbeide for å styrke den hos barn og voksne?

Vi er opptatt av samspillet mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen. Dette samspillet kan fremme eller hemme barnas sosiale kompetanseutvikling, og det er de voksne som må ta ansvaret for samspillet i barnehagen og at sosialt kompetente barn krever bevisste voksne. Den voksne som er seg dette bevisst, vil kunne "se" og anerkjenne samspill som avdekker god sosial kompetanse. Når den voksne klarer dette, vil den positive oppmerksomheten oppmuntre barnet til ytterligere sosialt kompetent atferd. Den voksne må øke sin bevissthet. Vi må bli bevisst på hvor viktig hverdagen i barnehagen er, og hvor stor påvirkning vi voksne har på barnas sosiale kompetanseutvikling.

For å øke bevisstheten rundt hva kvalitet i hverdagen er, tar vi blant annet utgangspunkt i små praksisfortellinger fra vårt hverdagsliv. Vi skriver ned og synliggjør små episoder, uttalelser fra barna o.s.v. som vitner om positiv utvikling og positive handlinger. På denne måten får vi satt fokus på den egentlige kvaliteten vi har i barnehagen, disse "småtingene" som vi opplever hver dag og som vi kanskje glemmer at er så viktig for barns utvikling - og for foreldre å høre.

Hverdagsaktiviteter - målsetninger

TYPE

AKTIVITET

MÅLSETTING :

HVA VIL VI MED DETTE?

VIKTIG Å HUSKE PÅ:

ANSVARLIG:

MÅLTID

- en hyggestund

- barna skal få en positiv holdning til mat av ulike slag

- legg litt arbeid i borddekking sammen med barna

- barn kjenner selv når de er mette. Noen barn trenger kanskje noen små mellommåltider som frukt, yoghurt eller lignende

- den voksne sitter sammen med barna - stress ned!

- Den voksne snakker med og gir barna mulighet til å føre en samtale.

Den voksne som sitter ved bordet til enhver tid, med andre ord: alle!

BLEIESKIFT

- god hygiene

- kroppskontakt

- tid til hvert barn

- språkstimulering

Den voksne:

- vasker hender før og etter hvert bleieskift

- tar seg tid med hvert barn

- setter ord på det som foregår

- lar barnet slippe til

Hver enkelt når de skifter bleie.

LEK INNE

Tid for fordypning

Det skal finnes plass for alle barn i lek.

Leken skal fornye seg og barn skal våge å prøve ut egne grenser i lek.

Klokka må styre mindre. Det er barnas faktiske aktivitet som er viktig.

Den voksne må:

- ta aktivt del

- observere

- være villig til å sette i gang tiltak når barn holdes utenfor

Den voksne må:

- inspirere

- være til stede og skape trygghet

- vise evne til handling

Alle

Pedagogisk leder har hovedansvar.

De andre på avdelingen må få klare beskjeder og veiledning.

Alle

LEK UTE

Samme som innelek - i tillegg til rike muligheter for fysisk utfoldelse.

- Voksnes tilstedeværelse må ikke erstattes av en trygg lekeplass.

- Lekeplassen må ha utfordringer for alle barn

- Voksne må ikke stå i klynge, men fordele seg rundt i uteområdet.

Pedagogisk leder og styrer er ansvarlig for å sørge for at alle voksne har forstått sine oppgaver ute, og for at det blir iverksatt. Den enkelte voksne må vise ansvar, aktiv tilstedeværelse og handlingsberedskap!

BRINGING OG HENTING

Barna skal ha en trygg og god velkomst og avskjed med barnehagen.

Viktige beskjeder utveksles, og foreldre må kunne føle seg trygge på at disse beskjedene videreformidles.

Alle foreldre skal føle at de får den nødvendige hjelp fra voksne til å gjøre avskjeden med barnet så god som mulig.

Alle foreldre skal kunne forlate barnehagen i en visshet om at "dette går fint, barnet mitt har det bra".

Alle foreldre skal føle at deres barn blir sett og hørt i løpet av dagen.

Den voksne skal ønske barna velkommen på en god måte og ta avskjed på en god måte.

De voksne må prøve å opprette kontakt med samtlige foreldre - ikke plukke seg ut noen "samtalefavoritter".

Skriv ned viktige beskjeder i en avdelingsbok eller lignende. Alle må ta ansvar for å se i boka.

Av og til blir det vanskelig når mor eller far skal gå. Da er det godt å få hjelp fra en kyndig og "myndig" person.

Den voksne må utstråle en slags sikkerhet omkring "dette ordner vi greit - nå kan du gå".

Den voksne må være i stand til å nevne noe barnet har gjort, vært med på, deltatt i eller sagt - hver dag!

"Jeg vet ikke" er ikke tilstrekkelig svar å gi når foreldre spør om dagen, og hvordan barnet har hatt det!

Den voksne kan gjenkalle opplevelser sammen med barnet.

Siden barnehagen har en vaktordning, er det viktig at samtlige voksne tenker over dette - og eventuelt ber om veiledning.

Som over.

Den som er tilstede når problemene oppstår må også ta ansvar i situasjonen.

Dersom flere voksne er til stede, er det greit hvis barnets primærkontakt tar utfordringen.