Barnehagenmin.no

1. PEDAGOGISK INNHOLD.

1.1 Rammeplanen og Lov om barnehager.

Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager. Den bygger på det grunnlaget som er nedfelt i Lov om barnehager og Stortingets behandling av denne. Barnehagelovens formålsbestemmelse (§1) lyder bl.a.:

" Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem".

Videre sier lovens § 2:

"Barnehagens innhold: Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten."

Målet med Rammeplanen er å gi barnehagens personale og samarbeidsutvalg en forpliktende ramme å arbeide etter i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens innhold.

1.2 Basiskvalifikasjoner.

Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes i lek og samspill. Vennskap læres; i alle de små situasjoner som en møter igjen og igjen. Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barndommen kan lære barnet. I følge Rammeplanen skal derfor barnehagen arbeide for å gi det enkelte barn visse basiskvalifikasjoner som :

- å kunne ta og opprettholde kontakt med andre

- å utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne

- å utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet

- å kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler

- å kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre

1.3 Fagområder.

Rammeplan for barnehagen vektlegger 5 fagområder som skal danne denne basiskunnskapen:

1. Samfunn, religion og etikk

2. Estetiske fag

3. Språk, tekst og kommunikasjon

4. Natur, teknikk og miljø

5. Fysisk aktivitet og helse

Alle de 5 fagområdene skal representeres gjennom hele året. Lærings- og opplevelsesmulighetene som ligger i de ulike fagområdene blir sentrale hjelpemidler i utviklingen også av barnas grunnleggende sosial kompetanse. Dette gjelder både når fagområdet er til stede i planlagte og ikke-planlagte aktiviteter.

1.4 Overordnet målsetning .

Sosial kompetanse: Sosialt samspill og egen identitet.

I Monssveen barnehage skal det jobbes målrettet for å utvikle barns sosiale kompetanse på alle områder.

Vi har en målsetning om at barn skal utvikle:

- sin evne til innlevelse i andres følelser

- fellesskapsverdier og evne til positive sosiale handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre

- sin evne til selvhevdelse vis a vis selvkontroll i sosial samhandling; vente på tur, inngå kompromisser, hevde seg selv og egne meninger på en god måte, tørre å stå i mot gruppepress og bli med i lek og samtale som allerede er i gang.

- Vi jobber for at barna skal bli stimulert til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor.

Med fokus på kvalitet skal vi forsøke å gjøre ord og visjoner om til virkelighet. Vi følger en modell utviklet av Kari Pape , som selv har jobbet i, og drevet egen, barnehage i mange år. I denne modellen tas det hensyn til alle aspekter ved kvalitet i barnehagen, og vi vil ta i bruk en del av hennes verktøy og metoder for å videreutvikle kvaliteten i vår barnehage.

En del stikkord for arbeidet med kvalitet i barnehagen:

- barns rett til medbestemmelse og medvirkning

- hva er kvalitet sett med barnas øyne?

- å synliggjøre den "usynlige" kvaliteten

- hvordan finne fram det beste i oss selv som voksne, og hvordan bruke det bevisst i arbeidet med barn?

- hva er det foreldre ønsker, og hvordan kan foreldre og barnehage på best mulig måte arbeide sammen om å nå et felles mål om å skape "Den gode barndom" for barna?

- Basiskompetanse, hva er det, og hvordan kan vi arbeide for å styrke den hos barn og voksne?

Vi er opptatt av samspillet mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen. Dette samspillet kan fremme eller hemme barnas sosiale kompetanseutvikling, og det er de voksne som må ta ansvaret for samspillet i barnehagen og at sosialt kompetente barn krever bevisste voksne. Den voksne som er seg dette bevisst, vil kunne "se" og anerkjenne samspill som avdekker god sosial kompetanse. Når den voksne klarer dette, vil den positive oppmerksomheten oppmuntre barnet til ytterligere sosialt kompetent atferd. Den voksne må øke sin bevissthet. Vi må bli bevisst på hvor viktig hverdagen i barnehagen er, og hvor stor påvirkning vi voksne har på barnas sosiale kompetanseutvikling.

For å øke bevisstheten rundt hva kvalitet i hverdagen er, tar vi blant annet utgangspunkt i små praksisfortellinger fra vårt hverdagsliv. Vi skriver ned og synliggjør små episoder, uttalelser fra barna o.s.v. som vitner om positiv utvikling og positive handlinger. På denne måten får vi satt fokus på den egentlige kvaliteten vi har i barnehagen, disse "småtingene" som vi opplever hver dag og som vi kanskje glemmer at er så viktig for barns utvikling - og for foreldre å høre om!

1.5 Satsningsområder

I Monssveen barnehage ønsker vi å bruke de mulighetene som ligger i bl.a. kreativitet og sanselig og fysisk utfoldelse i arbeidet med sosial kompetanse. Vi har valgt oss ut tre spesielle satsningsområder; MUSIKK, DRAMA OG FRILUFTSLIV. Disse satsningsområdene kan knyttes til fagområdene "Estetiske fag", "Fysisk aktivitet og helse" og "Natur, miljø og teknikk".

Vi vil bruke disse områdene først og fremst som metode - det vil si at vi benytter oss av for eksempel musikk og drama når vi skal jobbe med tema "Eventyr" (dramatisere eventyrene, kle seg ut som eventyrfigurene, spille musikk som passer til for eksempel Troll osv.)

Vi kan også ha tema som går direkte på et område, for eksempel dukketeater (drama).

1.5.1 Musikk

- Mål: Å utvikle barnets helhetlige musikalitet gjennom å ta tak i hverdagens små situasjoner.

Vi bruker sanger, instrumenter, bevegelse og dans, rim og regler - i tillegg rett og slett det å lytte til musikk.

Viktig : musikken trenger ikke alltid ha et pedagogisk formål - den bør også brukes kun for opplevelsens skyld

1.5.2 Drama

-Mål: Å utvikle skapende fantasi, kreativ tenkning, kommunikasjonsevne og identitet.

Vi bruker utkledningstøy, dramatisering av eventyr, dramalek inne og ute, miming til musikk, dukketeater, rollespill med både voksne og barn eller barn alene, musikk og dans og så videre.

Vi har innredet et "eventyrrom" i barnehagen som skal brukes til å stimulere fantasien og la barna få prøve ut seg selv i ulike roller (dramalek) i små grupper.

Viktig: Drama må ikke nødvendigvis føre fram til et ferdig produkt som skal vises for noen. Det er prosessen og ikke produktet som er viktig!

1.5.3 Friluftsliv

Mål: Å få grunnleggende erfaringer og kunnskaper om natur og samspillet i naturen, dyr og vekster, og utvikle respekt for og tilhørighet til liv, natur og nærmiljø. Å utvikle kroppsbeherskelse og grunnleggende motoriske ferdigheter og å utvikle positive holdninger til aktiv bruk av kroppen og en positiv selvoppfatning.

Her i Monssveen barnehage ønsker vi å prioritere noen områder/ nære områder å arbeide ut fra, for så å videreutvikle disse. Disse områdene vil være: Leirplass nær barnehagen ("Toppen") med lavvu, Gapahuken, Mjøsa (Bråstadvika) og Snekkerboden. Vi vil også jobbe med friluftsliv "innafor gjerdet": Fuglekasse på vinduet for observasjon av småfugler, egen grillplass og etter hvert en "Årstidskasse" (inngjerdet/innbygget plass der vi kan følge forandringene i naturen gjennom året på nært hold).

Viktig : Lavvoen vil bli brukt som "utebase", der vi vil finne utallige bruksmuligheter for tverrfaglig bruk av barnehagens satsningsområder.

Innen alle de tre satsningsområdene våre er det nedsatt arbeidsgrupper i personalgruppa som jobber spesielt med ett satsningsområde. Disse gruppene har utarbeidet en mer detaljert plan for innhold og målsetninger innenfor sitt område. Vi har laget en slags "idèbank", der alle som jobber i barnehagen kan gå for å hente ideer til aktiviteter og innhold knyttet til satsningsområdene våre.

Selv om vi i Monssveen barnehage har våre satsningsområder knyttet til tre av fagområdene i Rammeplanen, betyr ikke det at vi "velger vekk" de andre fagområdene. Det handler imidlertid om tverrfaglighet, og alle aktiviteter vi har i barnehagen kan flettes inn i hverandre og utgjøre helhetlig tenkning i forhold til fagområder.

TIL SLUTT : DET ER VIKTIG AT DE VOKSNE I ALLE SAMMENHENGER ER GODE ROLLEMODELLER, GRIPER SITUASJONEN OG ER SPONTANE, UTTRYKKER GLEDE OG "SLENGER SEG MED"!

1.6 Hverdagsaktiviteter - målsetninger

TYPE AKTIVITET	MÅLSETTING : HVA VIL VI MED DETTE?	VIKTIG Å HUSKE PÅ:	ANSVARLIG:
MÅLTID	- en hyggestund - barna skal få en positiv holdning til mat av ulike slag	- legg litt arbeid i borddekking sammen med barna - barn kjenner selv når de er mette. Noen barn trenger kanskje noen små mellommåltider som frukt, yoghurt eller lignende - den voksne sitter sammen med barna - stress ned! - Den voksne snakker med og gir barna mulighet til å føre en samtale.	Den voksne som sitter ved bordet til enhver tid, med andre ord: alle!
BLEIESKIFT	- god hygiene - kroppskontakt - tid til hvert barn - språkstimulering	Den voksne: - vasker hender før og etter hvert bleieskift - tar seg tid med hvert barn - setter ord på det som foregår - lar barnet slippe til	Hver enkelt når de skifter bleie.
LEK INNE	Tid for fordypning Det skal finnes plass for alle barn i lek. Leken skal fornye seg og barn skal våge å prøve ut egne grenser i lek.	Klokka må styre mindre. Det er barnas faktiske aktivitet som er viktig. Den voksne må: - ta aktivt del - observere - være villig til å sette i gang tiltak når barn holdes utenfor Den voksne må: - inspirere - være til stede og skape trygghet - vise evne til handling	Alle Pedagogisk leder har hovedansvar. De andre på avdelingen må få klare beskjeder og veiledning. Alle
LEK UTE	Samme som innelek - i tillegg til rike muligheter for fysisk utfoldelse.	- Voksnes tilstedeværelse må ikke erstattes av en trygg lekeplass. - Lekeplassen må ha utfordringer for alle barn - Voksne må ikke stå i klynge, men fordele seg rundt i uteområdet.	Pedagogisk leder og styrer er ansvarlig for å sørge for at alle voksne har forstått sine oppgaver ute, og for at det blir iverksatt. Den enkelte voksne må vise ansvar, aktiv tilstedeværelse og handlingsberedskap!
BRINGING OG HENTING	Barna skal ha en trygg og god velkomst og avskjed med barnehagen. Viktige beskjeder utveksles, og foreldre må kunne føle seg trygge på at disse beskjedene videreformidles. Alle foreldre skal føle at de får den nødvendige hjelp fra voksne til å gjøre avskjeden med barnet så god som mulig. Alle foreldre skal kunne forlate barnehagen i en visshet om at "dette går fint, barnet mitt har det bra". Alle foreldre skal føle at deres barn blir sett og hørt i løpet av dagen.	Den voksne skal ønske barna velkommen på en god måte og ta avskjed på en god måte. De voksne må prøve å opprette kontakt med samtlige foreldre - ikke plukke seg ut noen "samtalefavoritter". Skriv ned viktige beskjeder i en avdelingsbok eller lignende. Alle må ta ansvar for å se i boka. Av og til blir det vanskelig når mor eller far skal gå. Da er det godt å få hjelp fra en kyndig og "myndig" person. Den voksne må utstråle en slags sikkerhet omkring "dette ordner vi greit - nå kan du gå". Den voksne må være i stand til å nevne noe barnet har gjort, vært med på, deltatt i eller sagt - hver dag! "Jeg vet ikke" er ikke tilstrekkelig svar å gi når foreldre spør om dagen, og hvordan barnet har hatt det! Den voksne kan gjenkalle opplevelser sammen med barnet.	Siden barnehagen har en vaktordning, er det viktig at samtlige voksne tenker over dette - og eventuelt ber om veiledning. Som over. Den som er tilstede når problemene oppstår må også ta ansvar i situasjonen. Dersom flere voksne er til stede, er det greit hvis barnets primærkontakt tar utfordringen.

1.7 Høytider.

I barnehagen feires jula og påsken som kristne høytider. Det vil si at vi legger vekt på at barna skal bli kjent med tradisjoner i forbindelse med disse høytidene, og få innblikk i hvorfor vi feirer dem. Spesielt i adventstida fokuserer vi på å ha tid til ro og stillhet, undring og forventning. Vi forbereder jul på tradisjonelt vis med å bake, lage julepynt og julegaver, lese "julelitteratur" og synge julesanger. Vi vil prøve å være en "motvekt" til den kommersielle jula, og gi barna opplevelsen av å ha tid og ro rundt seg.

1.8 Progresjon.

Progresjon vi si utvikling og framskritt. Barna må ha noe å strekke seg etter, lære noe nytt og erfare at dette bygger på kunnskaper, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere. Mange barn går i barnehagen store deler av sin våkne tid fra de er 1 - 2 år og til de begynner på skolen. Dette stiller krav til langsiktig planlegging over flere år for å ivareta progresjon og utvikling i det tilbudet barna får. Det må være forskjell mellom aktivitets- og læringsmuligheter for eldre og yngre barn.

De yngste barna trenger å få mange og konkrete erfaringer som bygger opp fysiske og språklige ferdigheter og evne til sosialt samspill. For de eldste barna må dette videreutvikles i tillegg til at det arbeides mer med varierte uttrykksformer for eksempel gjennom estetisk virksomhet. Jo eldre barna blir, jo mer tid vil bli brukt også til voksenledet, strukturert arbeid i forbindelse med de 5 fagområdene. (Se avd.planer)

1.9 Evaluering.

Alt innhold i barnehagen, både det pedagogiske og det mer rutinemessige arbeidet, skal sikres kvalitetsmessig. Derfor må også både innhold og beskrevne målsetninger for arbeidet evalueres. Monssveen barnehage skal ha faste rutiner for vurderings-/evalueringsarbeid:

1. På avdelingsmøter og avdelingsledermøter etter endt periode.

Her blir hvert gjennomført emne evaluert i forhold til detaljert planlegging i forkant av hver periode. Vi har klare, beskrevne målsetninger for hvert enkelt emne. Evaluering foregår på bakgrunn av observasjoner og resultater etter for eksempel turer, formingsaktiviteter, kunnskaper som barna gir muntlig uttrykk for o.s.v.

2. På personalmøter .

3. På siste planleggingsdag før sommerferien starter arbeidet med ny Årsplan for neste barnehageår. I forkant av dette evalueres siste års Årsplan som en helhet. Her drøftes erfaringer vi har gjort med ulike emner, måter å gjennomføre opplegg og aktiviteter på o.s.v. Dette er med og danner grunnlag for den nye Årsplanen.

Som en del av arbeidet med sosial kompetanse vil også de voksnes holdninger og handlinger evalueres. Drøftinger rundt den enkeltes observasjoner i forhold til enkeltbarn, grupper av barn etc. er også en viktig del av evalueringsprosessen.