Barnehagenmin.no

DEL II

1. PEDAGOGISK INNHOLD SIDE

1.1 Rammeplanen og Lov om barnehager 12

1.2 Sosial og språklig kompetanse 12

1.3 Fagområdene 12

1.4 Overordnet målsetning;

Sosialt samspill og egen identitet 14

1.5 Satsningsområder;

1.5.1 Musikk og drama 15

1.5.2 Friluftsliv 15

1.5.3 Likestilling 16

1.6 Hverdagsaktiviteter - målsetting 17

1.7 Høytider 18

1.8 Progresjon (utvikling) 18

1.9 Evaluering 19

2. ÅRSPLAN 2005 / 2006 20

2.1 Gjennomgående innhold * Omsorg 21

* Lek 22

* Sosial kompetanse 23

* Prosjekt: "Omsorg i et likestillingsperspektiv" 24

* Trafikk 25

2.2 Periodebestemt innhold 26

2.3 Årshjul 27

DEL I

1. HISTORIE.

1.1. Monssveen andelslag BA

Monssveen barnehage er organisert selskapsmessig som et andelslag. Det vil si at det er de foreldrene som til enhver tid har barna sine i barnehagen som også "eier" den. I et andelslag har eierne begrenset eieransvar, slik at ingen vil stå økonomisk ansvarlig(utover verdien av sine andeler à kr. 2.500,-) hvis barnehagen skulle gå konkurs eller lignende. Når foreldre får tilbud om plass til sitt barn i barnehagen, må de også kjøpe èn andel i andelslaget hvis de aksepterer tilbud om plass (èn plass = èn andel).

Monssveen andelslag ble stiftet i september 2002, etter en behovsundersøkelse og et etterfølgende informasjonsmøte for foreldre gjennomført av Barnebygg AS (Barnebygg har stått for byggingen av barnehagen). Andelslaget ble tildelt tomt av kommunen i nordbyen, nærmere bestemt Bråstad - ca 2,5 km nord for Gjøvik sentrum.

Fra begynnelsen skulle det ta ett og et halvt år før barnehagen sto klar til innflytting i mars 2004. Tiden mellom stiftelse og åpning var preget av stor aktivitet for medlemmene i andelsslagets interimsstyre, med tomtekjøp, bankforbindelser, samtaler og avtaler med kommunen, fargevalg og innvendige planløsninger, ansettelser, inntak av barn og så videre.

Andelslaget har et styre på 6 medlemmer. Disse velges under Monssveen andelslags årsmøte på våren.

Medlemmene av styret sitter i utgangspunktet i 2 år. Monssveen andelslag har egne vedtekter, der blant annet bestemmelser angående eierstyret er nærmere fastlagt. Alle foreldre får et eksemplar av andelslagets vedtekter når de blir medlemmer av andelslaget og får plass til sitt/sine barn i barnehagen.

1.2 Monssveen andelsbarnehage

1.2.1 Råd og utvalg

Eierstyret:

Eierstyret er et kontrollorgan for andelslaget/barnehagen og fungerer som barnehagens øverste organ mellom årsmøtene. Eierstyret skal drive andelslaget i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. Eierstyrets oppgaver er blant annet å føre tilsyn med at barnehagen blir drevet etter lover og forskrifter, sørge for en betryggende regnskapsførsel samt øvrige eieroppgaver som økonomistyring, internkontroll, arbeidsgiveransvar o.s.v.

Etter valg under siste årsmøte, sitter følgende foreldre som medlemmer av eierstyret:

Marianne Østerhus leder

Tore Jøranlid medlem

Ingjerd Enstad Hovland medlem

Barbro Johansen medlem

Bente Nyhus Brovoll medlem

Tor Egil Kuntze medlem

I tillegg deltar også barnehagens styrer på styremøtene.

Samarbeidsutvalget:

Samarbeidsutvalget skal bestå av 2 representanter fra foreldrerådet, 2 representanter fra de ansatte og 2 representanter fra eierstyret. I tillegg har samarbeidsutvalget en representant fra Gjøvik kommune. Samarbeidsutvalget velges for ett år om gangen, som regel på det første foreldremøtet på høsten (nytt barnehageår). Samarbeidsutvalget skal blant annet behandle forslag til årsplan for barnehagen (det pedagogiske innholdet) og samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. For øvrig er samarbeidsutvalget ansvarlig for barnehagens daglige drift.

Foreldrerådet:

Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barn i barnehagen. Foreldrerådet velger en leder ved starten av nytt barnehageår. Møter avholdes etter behov og ønsker fra foreldre/foresatte. Foreldrerådet har som oppgave å fremme samarbeidet mellom hjem og barnehage.

1.2.2 Avdelinger.

Monssveen barnehage har 4 avdelinger :

Veslefrikk - 13 plasser for barn fra 0-3 år

Smørbukk - 22 plasser for barn fra 0-6 år

Tyrihans - 22 plasser for barn fra 0-6 år

Askeladden - 22 plasser for barn fra 3-6 år

1.2.3 Personalet.

Berit Rydland styrer/daglig leder

Irene Andresen ass. styrer/pedagogisk leder

Rigmor Hvalbye støttepedagog

Ketil Frengen vaktmester

VESLEFRIKK:

Solfrid Strønen pedagogisk leder

Liv Marit Sletten assistent

Mari Pettersen assistent

Kate Chaneth Bratvold assistent

Jorunn Feiring assistent

Cecilie Nyfløt lærekandidat B/U-fag

SMØRBUKK:

Roger Nestaas pedagogisk leder

Elisabeth Färber førskolelærer

Irene Svartbekk assistent

Irene Vestlie assistent

Elin Beate Braathen assistent

Anne Line Wilberg førskolelærer/støttepedagog

Vegard Tjernlie praktikant, NAV

TYRIHANS :

Lars Petter Birkevold pedagogisk leder

Gunhild Skarkerud førskolelærer

Jon Ivar Skar assistent

Marianne Haugen assistent

Christian Torp assistent

ASKELADDEN:

Elin Bechmann-Pedersen assistent

Elisabeth Färber førskolelærer

Alf Reiner Roland, pedagogisk leder

Torill Skredderstuen assistent

Lars S. Åslund assistent

2 . VISJON OG HOVEDMÅLSETNINGER

2.1 VISJONEN

"Sosialt samspill og egen identitet - vi gjør det med musikk, drama og friluftsliv!"

Visjonen skal gjenspeile hva barnehagen har som overordnet målsetning; barnets sosiale og individuelle utvikling, og det å sette barnet i sentrum ved valg av pedagogisk innhold og metoder. Den skal også synliggjøre hvilke arbeidsmetoder / fagområder Monssveen barnehage ønsker å legge mest vekt på i arbeidet med å nå de pedagogiske målene; musikk, drama og friluftsliv.

2.2 HOVEDMÅLSETNINGER

Eierstyret har satt ned 5 Hovedmålsetninger for Monssveen andelsbarnehage:

1. BARNET.

I Monssveen barnehage skal barna være i sentrum. Hvert enkelt barn skal bli møtt ut ifra sine individuelle behov. Her skal alle barn finne seg til rette og føle trivsel, trygghet og tilhørighet.

2. FORELDRESAMARBEID.

I Monssveen barnehage skal vi ha et godt foreldresamarbeid gjennom daglig kontakt og felles opplevelser.

3. INNHOLD.

Monssveen barnehage skal gi et godt faglig pedagogisk tilbud til barna. Den overordnede pedagogiske målsetningen skal dreie seg om å gi barn sosial kompetanse. I det pedagogiske tilbudet skal det fokuseres spesielt på fagområdene musikk, drama og friluftsliv.

4. ANSATTE.

Monssveen barnehage skal sette medarbeiderne i fokus. I Monssveen barnehage skal personalet trives, være motivert og vise daglig engasjement.

5. MARKEDSFØRING.

Monssveen barnehage skal være lett å komme i kontakt med og godt synlig i nærmiljøet.

3. ORGANISERING OG SAMARBEID.

3.1 Åpningstider .

Barnehagen er åpen alle dager unntatt lørdager og helligdager fra kl. 07.00 til kl. 16.30.

På juleaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl. 12.00.

Det er 5 planleggingsdager i året - disse dagene er barnehagen også stengt.

Barna skal ikke være i barnehagen lenger enn 9 timer pr. dag.

3.2 Dagsrytme og felles ukeplan :

07.00 Barnehagen åpner

08.15 Frokost, smøremåltid (til 0915)

10.00 Aktiviteter / Lek / Grupper inne og ute

11.00/ 11.30 Formiddagsmat

12.00 Aktivieter / Lek / Grupper inne og ute / soving for de minste

14.30 / 15.00 Fruktmåltid

16.30 Barnehagen stenger

Barnehagen har kjernetid mellom kl. 10.00 og 14.00 . Det vil si at hovedtyngden av aktiviteter, turer, grupper o.s.v. foregår innenfor denne tida. Dersom barnet skal ha fri, eller kommer til barnehagen seinere enn kl. 10.00, må foreldrene ringe og gi beskjed.

Ukeplan:

3.3 Ferie.

Barna skal i følge barnehagens vedtekter ha minst 4 uker ferie i løpet av året. Minst 2 av disse ukene bør være sammenhengende, og helst tas ut i løpet av fellesferien (juli). Det er av hensyn til barna selv at deres ferie er vedtektsfestet. Voksne arbeidstakere har sin ferielov - det må tas hensyn til at også barn trenger lengre, sammenhengende fri fra barnehagen.

3.4 Klær.

Barna må til enhver tid ha godt med klær i barnehagen. De må ha skift (strømpebukser, sokker, truser, gensere, bukser, votter etc.). De må ha klær som er tilpasset årstiden. Klærne må også være merket. Da er det mye enklere for oss i påkledningssituasjonen og det vil være enklere å finne igjen "mistet" tøy.

3.5 Transport.

Barnehagen har en meget gunstig beliggenhet i forhold til utgangspunkt for turer. Vi har skog og mark og Mjøsa rett utenfor døra. Enkelte ganger kreves det imidlertid at vi benytter oss av andre framkomstmidler enn våre egne ben. Derfor har vi utarbeidet et skjema der foreldre kan gi sitt samtykke (eller ikke) til at vi kan ta deres barn med i privatbiler, drosje eller rutebuss når vi skal på turer som ligger langt unna barnehagen. Dersom foreldre velger å ikke gi samtykke til dette, vil barnet enten måtte være igjen i barnehagen sammen med andre avdelinger eller foreldre kan være med på tur og kjøre barnet sitt selv. Det må i det siste tilfellet tas forbehold om at det ikke er satt noe maksimumsantall voksne pr. barn for å få være med/komme inn (teateroppsetninger etc.).

3.6 Mat.

I løpet av en hel dag i barnehagen serveres det tre måltider. Til frokost serveres det et brødmåltid med pålegg og melk til. Til formiddagsmaten må barnet ha med matpakke - melk får de i barnehagen. På ettermiddagen får barna et lett måltid med frukt, kornblanding og melk e.l. De som ønsker det kan ha med seg ekstra mat eller for eksempel en yoghurt til dette måltidet. Enkelte dager serverer vi varm mat til formiddagsmat (suppe, grøt, pizza, spagetti osv.). Barna deltar i matlagingen, samt ved brødbaking eller annen baking av og til. Se for øvrig under Pedagogisk innhold - 1.6 Hverdagsaktiviteter. For øvrig følger barnehagen retningslinjer for mat og måltider i barnehagen utgitt av Sosial - og helsedirektoratet.

Det betales ekstra for mat i tillegg til den faste månedsbetalingen.

3.7 Bursdagsfeiring.

Vi feirer barnas fødselsdager. Om de ikke er her den dagen de har bursdag, legger vi feiringen til den nærmeste dagen de er her. Foreldre har med seg noe ekstra å spise til barna på avdelingen. Barnet får krone og får oppleve det å være i sentrum på ulike måter. Vi henger opp flagg.

3.8 Sykdom .

Syke barn må holdes hjemme. Barnet må være i form (ha god allmenntilstand) for å kunne delta aktivt i barnehagedagen både ute og inne. Har barn feber, skal de ikke være i barnehagen. Dersom barnet har diarè eller oppkast, skal det ha en symptomfri dag hjemme før det kommer i barnehagen igjen (jfr. smittefare). Er det tvil om barnet kan komme eller ikke, snakk med personalet. Se for øvrig skrivet "Syke barn og barnehager" med rundskriv som deles ut når barnet begynner i barnehagen. Husk at det er forskjell på å være i barnehagen med mange andre barn og ting som skjer, og å være alene hjemme sammen med mor/far når man ikke er i form!

3.9 Planleggingsdager.

For barnehageåret 2007/2008 er det satt opp følgende 5 planleggingsdager:

- onsdag 15. august, felles med kommunen

- onsdag 2. januar, intern planlegging

- torsdag 14. februar, kurs

- en planleggingsdag i slutten av mai knyttet til avslutning av prosjekt - dato fastsettes senere

- en planleggingsdag i juni - dato fastsettes senere

Planleggingsdagene brukes til kursing og faglig oppdatering av personalet, samt oppfølging/evaluering og planlegging av det pedagogiske innholdet.

3.10 Samarbeid hjem - barnehage.

3.10.1 Foreldremøter.

Det holdes to foreldremøter i løpet av året; ett på høsten og ett på våren. Ved behov kan det også holdes flere. Foreldrene kan komme med innspill på hva de ønsker skal være tema for disse møtene. Foreldrerådet har ansvar for å arrangere møter ved behov utover de to faste møtene. Eksterne instanser kan kontaktes for å delta på møter om ønskelig (helsesøster, ppt o.s.v.).

3.10.2 Foreldresamtaler.

Hver avdeling v/pedagogisk leder vil avholde faste foreldresamtaler 1-2 ganger pr. år. Ved behov kan det selvfølgelig holdes flere - det er bare å si fra. Om ønskelig kan dere også få foreldresamtaler med enten primærkontakt eller styrer.

3.10.3 Primærkontakt .

Når barnet begynner i barnehagen, vil det få tildelt en primærkontakt. Primærkontakten møter barnet den første dagen i barnehagen og er barnets (og foreldrenes) faste holdepunkt i innkjøringsperioden og den første tiden i barnehagen. Etter hvert som barnet blir kjent og trygg på omgivelsene og de andre voksne, vil primærkontakten trekke seg litt unna og observere barnet mer på avstand. Primærkontakten vil imidlertid være barnets "hoved-voksenperson" hele den tiden det går i barnehagen, og ha ansvar for å følge opp "sitt" barn spesielt.

3.10.4 Bringe/hente.

Når barnet bringes i barnehagen, vil det bli møtt av en av de ansatte. Vi sørger for at barnet blir sett og føler seg trygg, slik at det skal være enklest mulig for barn og foreldre når foreldrene går. I begynnelsen kan det være vanskelig å gå fra et barn som gråter, men som oftest slutter gråten umiddelbart etter at foreldrene har forlatt barnehagen. Snakk med oss hvis dere synes dette er vanskelig - noen ganger er foreldre mer usikre enn barna.

Når barnet hentes, må dere være sikre på at de ansatte ser at dere tar med dere barna og går. Hvis vi er ute, og det ikke er noen voksne fra din avdeling i umiddelbar nærhet, si fra til en annen voksen. Gi også beskjed hvis noen andre enn vanlig skal hente barnet - det er ikke sikkert at vi skulle ha sendt barnet med vedkommende i det hele tatt! Det er for deres egen og barnas sikkerhet dette er viktig! Vi vil også helst unngå å ha leteaksjon etter noen som egentlig er hentet!

Når foreldrene har forlatt barnehagen, er det personalet som er ansvarlig for barnet. Når foreldrene henter barnet, og barnet løper ut av barnehagen, er det dere som har ansvar for barnet. Husk å lukke porten etter deg - det er fort gjort å smette ut på parkeringsplassen!

Se for øvrig under Pedagogisk innhold - 1.6 Hverdagsaktiviteter

3.10.5 Soving/bleier.

Hvis barnet skal sove i barnehagen, må det ha med seg egen vogn eller reiseseng og sengetøy. Det kan også gjerne ha med en bamse eller lignende som det pleier å ha når det sover.

Bleier og våtservietter må dere også ha med, personalet gir beskjed når det må "fylles opp".

Se for øvrig under Pedagogisk innhold - 1.6 Hverdagsaktiviteter

3.10.6 Dugnader.

Vår og høst vil det arrangeres dugnader. Vedlikehold som maling, reparasjoner o.s.v. er ting som vil være aktuelle dugnadsoppgaver, samt oppgaver i forhold til lek og aktiviteter for barna, for eksempel bygging av gapahuk/lekestue, skifting av sand i sandkasser o.s.v.

Det forventes at alle foreldre er med på dugnad i løpet av året. Det er viktig for barnehagen - både økonomisk sett og sosialt sett! SU innkaller til dugnad vår og høst.

3.11 Samarbeid barnehage - skole.

Barnehagen, skolen og foreldrene skal samarbeide om å legge best mulig til rette for barnas overgang fra barnehagen til skolen. Samarbeidet består blant annet i at barnehage og skole gir hverandre informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen skal gjøre barna kjent med skolen de skal begynne på, og i spesielle tilfeller gi informasjon om enkeltbarn til skolen. Det er viktig at samarbeidet både fokuserer på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til.

Monssveen barnehage har følgende rutiner for barnas overgang til skolen:

I tilfeller der barnehagen har barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne:

- barnehagen avtaler, sammen med foreldrene, overgangsmøter med skolen og eventuelle samarbeidspartnere

- ved utsatt skolestart: søknad diskuteres med foreldre og eventuelt henvises til PPT for vurdering. Event. søknad sendes av foreldrene til skolekontoret innen 1. februar.

3.12 Andre samarbeidspartnere.

Barnehagen samarbeider med en rekke andre eksterne instanser. Dette kan være Gjøvik kommune, med blant annet PPT (Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste), Barnevernsetaten, helsesøster, logoped og fysioterapeut. I tillegg har vi et samarbeid med Høgskolen i Hedmark, avd. for lærerutdanning, som sender studenter fra førskolelærerutdanningen i praksis til oss hvert år. Andre skoler og utdanningsinstitusjoner kan også ha avtale om praksisutplassering. Vi samarbeider også med NAV om yrkespraksis og lignende. Barnehagen skal ha en aktiv rolle i nærmiljøet og samfunnet for øvrig, og det er viktig å sanke lærdom og inspirasjon fra andre for å kunne oppdatere og utvikle seg.

3.13 Forventninger vi har til dere som foreldre.

Slik som barnehageutviklingen har vært de siste årene, har det blitt satt sterkt fokus på av vi skal være "brukervennlige" og tilpasse barnehagen til foreldres behov. Man skal imidlertid ikke tilpasse seg så mye at det går utover det pedagogiske tilbudet. Vi skal ta hensyn til og legge til rette for den enkeltes behov, men ikke i den grad at det går utover andre. Vi har en hel gruppe barn å forholde oss til, og det vil vi at dere skal være klar over. Vi vil holde en pedagogisk standard som vi kan stå inne for.

Så godt det er mulig blir alt gjort for å imøtekomme deres plassbehov. Dette resulterer i mange barn enkelte dager og færre barn andre dager. Barn med reduserte plasser må også regne med å få et redusert tilbud. Det vil si at barna ikke kan få med seg alt som skjer av turer og andre spesielle ting . Vi er også åpne for kjøp av ekstra dager. Enkelte dager har vi ikke mulighet til å ta inn noen ekstra - dette vil vi at dere møter med forståelse.

For å kunne være en fleksibel og tilpasningsdyktig barnehage, er det en del ting dere må hjelpe oss med for å lette vår arbeidssituasjon :

- følg med på oppslagstavla over planer for uka

- skriv som dere får med hjem og som krever et svar trenger ikke å purres på

- lese vedtektene og være kjent med disse

- være positive til dugnader, de er faktisk ganske ålreit bare man kommer i gang

- er det noe som har skjedd som dere mener kan få innvirkning på barnet - snakk med oss!

- Møte opp på foreldresamtaler og foreldremøter

- Ha forståelse for at vi trenger planleggingsdager til kursing og faglig oppdatering av personalet

DEL II

1. PEDAGOGISK INNHOLD.

1.1 Rammeplanen og Lov om barnehager.

Departementet fastsetter en Rammeplan for barnehagen. Rammeplanen er en forskrift til Lov om barnehager og skal gi retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til (bl.a. FN`s barnekonvensjon). Barnehagens eier kan tilpasse Rammeplanen til lokale forhold.

Målet med Rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Den gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Med utgangspunkt i Rammeplanen skal samarbeidsutvalget (SU) for hver barnehage fastsette en årsplan for det pedagogiske innholdet (se side 17)

Barnehagelovens §1 Formål lyder bl.a.:

" Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse I samsvar med kristne grunnverdier."

Videre sier lovens § 2 Barnehagens innhold :

"Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal:

1. Bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling (OMSORG OG OPPDRAGELSE).

2. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter I trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur (LEK).

3. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt I barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter (LÆRING).

4. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap"(SOSIAL OG SPRÅKLIG KOMPETANSE, BARNEHAGEN SOM KULTURARENA).

1.2 Sosial og språklig kompetanse.

Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes i lek og samspill. Vennskap læres; i alle de små situasjoner som en møter igjen og igjen. Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barndommen kan lære barnet. I følge Rammeplanen skal derfor barnehagen arbeide for å gi det enkelte barn visse basiskvalifikasjoner som :

- å kunne ta og opprettholde kontakt med andre

- å utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne

- å utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet

- å kunne ta andres rolle og se en sak fra flere synsvinkler

- å kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre

1.3 Fagområdene.

Hvert fagområde i Rammeplanen skal dekke et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. Også i sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Rammeplanen beskriver 7 ulike fagområder med formulerte mål for arbeidet for å fremme barnas utvikling og læring:

1. Kommunikasjon, språk og tekst

Barnehagen skal bidra til at barna:

- lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

- videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd

- bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær

- får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping

- lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver

- blir kjent med bøker, sanger, bilder, media med mer.

2. Kropp, bevegelse og helse

Barnehagen skal bidra til at barna:

får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

- skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer

- videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet

- får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider

- utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse for hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen

- utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige

- får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold.

3. Kunst, kultur og kreativitet

Barnehagen skal bidra til at barna:

- utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk

- styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk

- tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede

- utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet

- utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama

- opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse

4. Natur, miljø og teknikk

Barnehagen skal bidra til at barna:

- opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet

- opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

- får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon

- lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

- erfarer hvordan teknikken kan brukes i lek og hverdagsliv

5. Etikk, religion og filosofi

Barnehagen skal bidra til at barna:

- erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

- tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

- utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

- får innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturen

- får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner

- får kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen

- blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn

6. Nærmiljø og samfunn

Barnehagen skal bidra til at barna:

- utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet

- erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap

- blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet

- opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter

- blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn

- utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett

- blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv

2. Estetiske fag

3. Språk, tekst og kommunikasjon

4. Natur, teknikk og miljø

5. Fysisk aktivitet og helse

1.4 Overordnet målsetning .

Sosial kompetanse: Sosialt samspill og egen identitet.

I Monssveen barnehage skal det jobbes målrettet for å utvikle barns sosiale kompetanse på alle områder.

Vi har en målsetning om at barn skal utvikle:

- sin evne til innlevelse i andres følelser

- fellesskapsverdier og evne til positive sosiale handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre

- sin evne til selvhevdelse vis a vis selvkontroll i sosial samhandling; vente på tur, inngå kompromisser, hevde seg selv og egne meninger på en god måte, tørre å stå i mot gruppepress og bli med i lek og samtale som allerede er i gang.

- Vi jobber for at barna skal bli stimulert til å engasjere seg og la seg rive med i lek, glede og humor.

Med fokus på kvalitet skal vi forsøke å gjøre ord og visjoner om til virkelighet. Vi følger en modell utviklet av Kari Pape , som selv har jobbet i, og drevet egen, barnehage i mange år. I denne modellen tas det hensyn til alle aspekter ved kvalitet i barnehagen, og vi vil ta i bruk en del av hennes verktøy og metoder for å videreutvikle kvaliteten i vår barnehage.

En del stikkord for arbeidet med kvalitet i barnehagen:

- barns rett til medbestemmelse og medvirkning

- hva er kvalitet sett med barnas øyne?

- å synliggjøre den "usynlige" kvaliteten

- hvordan finne fram det beste i oss selv som voksne, og hvordan bruke det bevisst i arbeidet med barn?

- hva er det foreldre ønsker, og hvordan kan foreldre og barnehage på best mulig måte arbeide sammen om å nå et felles mål om å skape "Den gode barndom" for barna?

- Basiskompetanse, hva er det, og hvordan kan vi arbeide for å styrke den hos barn og voksne?

Vi er opptatt av samspillet mellom barn og mellom voksne og barn i barnehagen. Dette samspillet kan fremme eller hemme barnas sosiale kompetanseutvikling, og det er de voksne som må ta ansvaret for samspillet i barnehagen og at sosialt kompetente barn krever bevisste voksne. Den voksne som er seg dette bevisst, vil kunne "se" og anerkjenne samspill som avdekker god sosial kompetanse. Når den voksne klarer dette, vil den positive oppmerksomheten oppmuntre barnet til ytterligere sosialt kompetent atferd. Den voksne må øke sin bevissthet. Vi må bli bevisst på hvor viktig hverdagen i barnehagen er, og hvor stor påvirkning vi voksne har på barnas sosiale kompetanseutvikling.

For å øke bevisstheten rundt hva kvalitet i hverdagen er, tar vi blant annet utgangspunkt i små praksisfortellinger fra vårt hverdagsliv. Vi skriver ned og synliggjør små episoder, uttalelser fra barna o.s.v. som vitner om positiv utvikling og positive handlinger. På denne måten får vi satt fokus på den egentlige kvaliteten vi har i