Barnehagenmin.no

ÅRSPLAN FOR ENGEHAUGEN MENIGHETSBARNEHAGE 2012

Innholdsfortegnelse.

1.Engehaugen menighetsbarnehage.

2. Foreldre / foresatte.

3. Styringsdokumenter for barnehagen.

3.1 §1 Formål for barnehagen

3.2 Rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver

3.3 Barns medvirkning

4. En typisk dag i barnehagen

5. Lek og barnehagens sosiale arena

6. Språklig arena.

6.1 Språksprell.

6.2 Språkleken Bravo

7. Kropp, bevegelse og helse

7.1 Turer

7.2 Kosthold

8. Kristent innhold.

9. IKT i barnehagen

10. Gullskatter.

11. Supergruppa.

11.1 Førskole

12. Dokumentasjon.

13. Foreldresamarbeid

1.Engehaugen menighetsbarnehage.

· Vi er en privat barnehage, som holder til i flotte omgivelser på Kopperud. Barnehagen er godkjent for 2 1/2 avdeling og har barn i alderen 0-6 år.

Foreldre / foresatte.

Engehaugen menighetsbarnehage skal sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Med 36 barn i barnehagen så ønsker vi å tilrettelegge for akkurat dette. For det første så er det viktig for oss at vi har et godt samarbeid med dere foreldre. Det er dere som har ansvar for oppdragelsen av barna deres, men mye av dette ansvaret gir dere oss. For at barna skal ha det bra i barnehagen er vår primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at alle barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal sammen med foreldrene tilrettelegge slik at det enkelte barn får den brede kompetansen som trengs for videre opplæring.

Året som nå har gått har vi i personalet satt oss godt inn i språkleken bravo, og med det som utgangspunkt har vårt tankesett blitt mye mer helhetlig.: Det å se hele barnet, og alle prosesser som er viktig for læring. For at barn skal lære så må kroppen stimuleres både finmotorisk og grovmotorisk. Barn trenger fysisk aktivitet i barnehagen. Bevegelseskvaliteten hos barn utvikles gjennom allsidig bevegelseserfaring og sansestimulering. Utvikling skjer best når vi ser sammenhengen av hvordan kroppen fungerer. Jeg tror kanskje ikke at barn og voksne hadde vært så positive og lærelystne her i barnehagen hvis vi ikke hadde hatt så stort fokus på det med fysisk aktivitet og et variert kosthold. Når dette ligger til grunn så er det større rom for læring. Derfor legger vi så stor vekt på turer og måltider. Hver dag i barnehagen er det tilrettelagt for fysisk aktivitet, et bevisst forhold til maten vi serverer og et godt omsorgs- og læringstilbud.

Da personalet skulle beskrive hva som kjennetegner Engehaugen menighetsbarnehage, så kom dette frem:

Løfter hverandre opp Respekt for ulikheter Velkommenhet Inkluderende

Se alle

Humor

Glede

Vår visjon: Vi jakter på det unike i hvert enkelt barn. Visjonen skal alle som jobber i barnehagen ha med seg hver dag når de er på jobb.

Verdiene våre: Læring. Glede. Omsorg. Verdiene våre løftes frem av det jeg har skrevet her i innledningen til dere foreldre/foresatte. For å lære så må vi ha det bra sammen sosialt, vi må trives. Så må det pedagogiske legges til rette av kompetente voksne. Fysisk aktivitet og maten vi får i oss er med på og stimulerer hjernen og kroppens byggesteiner for vekst og utvikling. Det er en glede og stort privilegiet å jobbe i barnehage. Hver dag byr på nye opplevelser og gleder som barn og voksne deler med hverandre. Eva Lill Nilsen / Daglig leder

3. Styringsdokumenter for barnehagen.

3.1 §1 Formål for barnehagen

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehagens formålsbestemmelse gir oss noen regler for hva barnehagetilbudet skal inneholde, og den ser nærmere på barnehagens samfunnsmandat, barnets og barnehagens rolle. Denne formålsparagrafen ble endret i barnehage og skole, 01.08.10. For å implementere denne i vår barnehage så har vi jobbet i personalgruppa og vi har jobbet i nettverk med tre andre barnehager på kopperud.

Første avsnitt omhandler barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet, siden foreldre har ansvar for barnas oppdragelse, skal barnehagen drives i samsvar med de ønsker foreldrene har for omsorg og oppdragelse. Andre avsnitt omhandler barnas rolle i barnehagen. Her må vi ha rom for barns ulike perspektiver og opplevelsesverdener. Tredje avsnitt omhandler barnehagens rolle. Det vektlegges her å møte barn med tillit og respekt.

3.2 Rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver , er et viktig styrings- og kvalitetsverktøy. Den legger føringer for innhold i barnehagen. Barnehagen er i dag lagt under kunnskapsdepartementet. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å kunne fremme barnas utvikling og læring samt presisering av personalets ansvar. Selve arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. De syv fagområder lyder som følger:

· Kommunikasjon, språk og tekst

· Kropp, bevegelse og helse

· Kunst, kultur og kreativitet

· Natur, miljø og teknikk

· Etikk, religion og filosofi

· Nærmiljø og samfunn

· Antall, rom og form

I barnehagen har vi en egen perm inndelt i fagområdene, der setter vi inn dokumentasjoner som er fra barnehagehverdagen. Evaluering av denne gjøres kontinuerlig for å sikre at vi jobber med alle fagområdene i løpet av barnehageåret. I tilegg til fagområdene så er barns medvirkning med. Som eget tema i permen.

3.3 Barns medvirkning

FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Selve begrepet medvirkning betyr å assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, inkludere, spille inn, spille en rolle, opptre. Alle disse ordene peker mot deltagelse i en eller annen variant uten at en har et fullt ansvar alene. For oss i Engehaugen barnehage er det viktig at barna merker at deres ytringer blir anerkjent og at de føler et fellesskap og tilhørighet. Barna skal ha innflytelse på sin egen barnehagehverdag og vite at de blir sett og hørt. Deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

4. En typisk dag i barnehagen:

	Gullskatter 1-2 år	Supergruppa 3-6 år
Kl. 07.00	Barnehagen åpner	Barnehagen åpner
kl 07.00 -09.00	Frokost eller frilek	Frokost eller frilek
Kl. 09.30	Frilek / samling/ akt/ute/tur	Frilek / samling/ akt/ute/tur
Kl. 11.00	Formiddagsmat	Formiddagsmat
Kl. 12.30	Noen tar seg en lur eller går ut for å leke	Utelek
Ca. kl. 14.30	Frukt Innetid: Frilek / Samling / Aktivitet	Frukt Innetid: Frilek / Samling / Hvilestund / Aktivitet

5. Lek og barnehagens sosial arena

"Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling" - Barnhageloven §1. Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement finner sted. Barn er i leken selv sosiale aktører og en kan derfor si at selve leken er barns viktigste læringsarena. Videre ser vi at leken først og fremst har en egenverdi. Gjennom lek lærer barna å kjenne seg selv og sin egen rolle i forhold til omgivelsene sine. Siden leken ofte skjer i samspill med andre, er dette også en viktig arena for utvikling av språk, begreper og sosial kompetanse. Den voksne har her en viktig rolle og innehar et stort ansvar for at alle barn deltar i lek. Gode sosiale erfaringer med andre barn og voksne i barnhagen er av stor betydning. Det å kjenne seg selv som en del av fellesskapet er av stor betydning for barnets trivsel og velvære. Barna får mange sosiale og følelsesmessige opplevelser gjennom lek og samvær med jevnaldrende barn i barnehagen. Spesielt rolleleken har stor betydning for utvikling av vennskapsrelasjoner. Barna må i denne type lek forholde seg til andre barns tanker og forventninger og må også selv bidra tilvidereutvikling av leken.

6. Språklig arena.

Barnehagen er en viktig arena som skal tilrettelegge for gode aktiviteter som fremmer språket hos barna. Språkutvikling er en viktig prosess, hvor barnet i samspill med omgivelsene utvikler språk. Språkutvikling henger tett sammen med utvikling av talespråk og språkforståelse. Språklige forhold legger også grunnlag for en senere utvikling av skriftspråket. Særlig språklig bevissthet, men også forhold som har å gjøre med fortellerkompetanse, språkforståelse og setningsproduksjon. I barnehagen er det viktig at de voksne er gode språkmodeller, hvordan vi snakker til hverandre og til barna er viktig. Vi har en person i barnehagen som har ansvar for alt det språklige pedagogiske opplegget. Hun følger opp hvis noen barn trenger ekstra trening på for eksempel språklyder.

6.1 Språksprell .

Opplegget er strukturert og har et opplæringsformål, men det skal først og fremst være en lek. Opplegget er delt inn i fire språklige områder:

1. Oppmerksomhet for lyd

2. Rim og regler

3. Stavelsesdeling

4. Forlydsanalyse

De senere års forskning på området lese- og skrivevansker tyder på at det er nær sammenheng mellom barns språklige bevissthetsnivå og deres muligheter for å lykkes med leseopplæringen i skolen. (Frost 1999, Lie 2000, Hagtvet 2002.)

6.2 Språkleken Bravo

Språkleken bravo har fokus på syn, hørsel, taktilsansen, smak, lukt og motorisk stimulering, og gjennom lek bygger barna og de voksne nære relasjoner. Språkleken bravo systematiserer og konkretiserer begreper gjennom ord, bilder og gjenstander. Språkleken bravo består av store lesekort med ordbilder, bilder og setninger på. Disse presenteres i høyt tempo, med stor entusiasme og vi kombinerer lesekortene med sansemotoriske aktiviteter. Ordkortene presenteres da i en hinderløype, der de hinker, ruller, hopper, åler, krabber osv. Ved å ha fokus på å stimulere alle sansene så rører vi ved enda flere systemer som påvirker barnets læring og resultatene kan komme raskere, bli bedre og varige. Leken bygger opp nære relasjoner mellom barn og voksne, blant annet fordi den voksne har en positiv forventning om at barnet kan lære, noe som gjør at barnet føler seg tatt på alvor. Fraværet av prestasjonskrav gjør at barnet opplever mestring simpelthen gjennom å være med. Den manuelle presentasjonen av lesekortene og jubelen i etterkant sikrer at leken er lystbetont og at alle føler seg sett.

Ved språkleken bravo er målet at alle barn skal få mer enn bare tilfeldig språklig stimulering, men at de får et systematisk begrepsapparat som de tar med seg videre i livet. Samme opplegget gjøres helt uavhengig av utgangspunktet til barnet! Et godt språkmiljø kommer ikke av seg selv, det er vi som skaper det!

7. Kropp, bevegelse og helse

Vi ønsker å bygge videre på kropp, bevegelse og helse som vi har hatt som satsningsområde i en årrekke. Gjennom årens løp har personalet tilegnet seg gode kunnskaper rundt dette tema. Vi ser på fagområdet som en del av det å bygge god helse og ha et positivt syn på egen kropp. Dette læringsområdet omfatter grunnleggende erfaringer, ferdigheter, kunnskaper og holdninger som barn tilegner seg gjennom sanseinntrykk og bevegelse - ved å bruke kroppen. Kunnskap om kosthold og veksling mellom fysisk aktivitet og hvile er av betydning for uvikling av en sunn kropp - god helse. Vi vet at personlighetsutviklingen har nær tilknytning til motorikken. Selvbilde, selvtillit og det sosiale blir påvirket av hvordan motorikken er. Forskning viser at det er sammenheng mellom dårlig motorikk og dårlig sosial tilpasning, liten kjennskap til egen kropp, språkvansker og problemer med å orientere seg.

7.1 Turer

Hvis du spør noen med hvilken del av kroppen man lærer, vil de fleste svare hjernen. Og selvfølgelig er det riktig, men så enkelt er det ikke. Hjernen er, hvor fantastisk den enn er, avhengig av resten av kroppen. Den kan ikke lære noe uten informasjonen den får fra resten av kroppen (Hannaford, 1997). Det betyr at fysisk aktivitet er en meget viktig faktor blant annet når barn skal lære. Naturen byr på mange utfordringer når det gjelder å bevege seg, og dette er bra for barnets motoriske utvikling. Det er mange spennende ting å være opptatt av i naturen, og vi som ansatte i barnehagen må du ta del i barnas opplevelse der og da. Barn vil gjerne ta på insekt, mark, blad, jord osv. De vil også lukte på blomster, og kanskje putte ting i munnen. Som voksen må vi lære barna hvordan vi forvalter naturen, samtidig som vi skal la barnas opplevelse og erfaringer være i sentrum. Det fremmer den sansemotoriske utviklingen og er viktig for både den psykiske og intellektuelle siden ved personlighetsutviklingen. Det øker også gleden over og motivasjonen til å oppholde seg ute. Mens noen barn er vant til å gå på tur med mor og far og derfor føler seg trygg, er det andre barn som ikke er vant til å gå på tur utenom barnehagen. Barn som ikke har erfaring med å ferdes i naturen, har ofte behov for mer hjelp og støtte på de første turene.

Vi er i aktivitet ute hele året - i all slags vær - og det er avgjørende for at barna skal fortsette å glede seg over naturen og det været vi faktisk har. Godt vær er for barn er alt vær de kan bruke til noe, og glede seg over. Barn gleder seg naturlig over vær som voksne gjerne gremmes over. Forestillinger om «dårlig vær» er kulturbetinget og kan påvirke negativt både utvikling av stedstilhørighet og livskvalitet. Norge er det landet i verden som har størst andel av arealet sitt nord for polarsirkelen. Da er det et poeng at vi ikke fratar femåringen gleden over sludd, snø og is. Ofte er klær og utstyr viktig for å få gode opplevelser knyttet til fysisk aktivitet. Klær bør være gode å røre seg i, og de må være tilpasset årstiden. Barna gleder seg mindre over aktiviteten når de fryser eller opplever at kjeledressen strammer, og det er like vanskelig å være i aktivitet når man har på seg for mye klær som når man har for lite.

7.2 Kosthold

Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehageloven § 2 tredje ledd: Barnehagens innhold "Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme ... helse ..." Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse "Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna ... - får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold For å arbeide i retning av disse målene må personalet ... - organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile"

Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Og fordi den totale mengden mat de spiser er relativt liten, er det liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Det er dette som gjør det spesielt viktig å ha fokus på næringsrik kost til barn. Januar 2011 begynt vi å servere varmmat tre dager i uken, brødmat en dag og foreldrene har med niste til tur. Vi ønsket å tilby mat som gir dem næring som igjen gir dem energi, både i form av å bruke kroppen fin- og grovmotorisk men også til læring. · Grove kornprodukter · Fisk · Grønnsaker · Frukt Dette er produkter som er viktige for oss og som vi serverer. En av våre assistenter er matansvarlig, og gjør denne jobben utmerket for barnehagens barn og ansatte. Et bra mattilbud i barnehagen er viktig for barnas helse og utvikling.

8. Kristent innhold.

Engehaugen menighetsbarnehage skal være et kristent barnehagetilbud der den kristne tro er integrert i dagliglivet. Barnehagen har vid praktisering av barnehagelovens kristne formålsbestemmelse. Vi har ukentlige kristne samlinger. Gjennom bøker, sanger, bordvers, fortellinger og samtaler blir det kristne innholdet en naturlig del av hverdagen vår. Vi har et godt samarbeid med kateket og prest. Vi deltar på gudstjeneste ca. en gang i halvåret. Mål: · oppleve glede og trygghet i møte med sentrale bibelfortellinger · oppleve verdien av å gjøre noe for andre · få kjennskap til hvem Jesus er og til innholdet i de forskjellige høytidene

9. IKT i barnehagen

Teknologi påvirker miljø og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. I alle deler av samfunnet har informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) en sentral plass. De fleste barn kommer til barnehagen med kunnskaper om og erfaringer med IKT. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve å forstå hvordan ting fungerer. I barnehagen kan IKT blant annet omfatte:

• stasjonær, bærbar pc

• fargeskriver og skanner

• kamera, videokamera og web-kamera

• programmer for kreativitet og kommunikasjon

• Internett

• telefon, mobiltelefon

• CD- eller DVD-spiller, diktafon

• projektor.

Vi ønsker å legge til rette for at vi synliggjør vår bruk at IKT ved å ta med barna på bruk av digitale verktøy. Vi har en PC som barna bruker til Lek og lær spill og en iPad.

10. GULLSKATTER (1-3 år).

Et godt hverdagsliv for småbarna i barnehagen vår handler i stor grad om muligheter til å oppleve gode relasjoner til alle de møter. De trenger gode og nære relasjoner til de voksne og de trenger muligheter til å ta del i fellesskap med andre barn. Fellesskapsfølelsen er viktig for de minste barna, derfor har vi delt dagen opp slik at de minste får en del tid sammen bare gullskatter. Slik blir det lettere for ungene å få tid til felles opplevelser og erfaringer. De får mulighet til å skape et fellesskap på sine egne premisser og eget utviklingsnivå. Dele gleder og interesser for så å knytte nære vennskapsbånd allerede den første tida i barnehagen.

Gruppen barn er forholdsvis liten og det er god voksentetthet. De voksne har tid til å se og følge opp hvert enkelt barn, barna blir sett som likeverdige mennesker, deres ønsker og behov tas på alvor. Da er det viktig at de voksne er til stede og bruker sin kunnskap om små barn på en måte som gagner hvert enkelt barn best mulig.

Leken er i fokus på gullskatter. Det fysiske rommet skal innby til god utforskende og lærende småbarnslek. Vi tenker at det må invitere til begynnende rollelek, som for eksempel hyttebygging, matlaging og dukkekjøring. Det finnes telefoner og vesker man kan fylle og tømme, dyr, biler og tog m.m. Vi vet at de små barna utrykker sine inntrykk, tanker og følelser gjennom kroppen. Da er det viktig å legge til rette for dette. Vi gir også barna gode muligheter for kroppslige utfordringer. Vi har rom med store flater der vi kan hoppe, løpe, rulle klatre kaste ball o.l. I tillegg er det viktig at vi lager et rolig miljø der barna kan finne en voksen på gulvet som de kan synge med, lese bok med eller rett og slett bare kan få krype opp i et fang og bli der så lenge det måtte ønske.

Vi skal hjelpe ungene i å kjenne på hvor godt det er å kunne bruke kroppen sin utendørs. Bli glad i naturen og hva den har å tilby. Planter, dyr, insekter, vær, bål og nistemat, gapahuk, lavvo, trær, vann m.m. På turene våre prioriterer vi å bruke skogen, vi er nysgjerrige på dyre og plantelivet, fordyper oss i fuglelivet eller meitemarkens verden, snøen, vannet og mye mer. Vi har små prosjekter som går over litt tid for å stoppe opp, studere og utforske og la alle barna bli godt kjent med periodens tema. Ved gjennomføring av prosjekt etter prosjekt er det gøy å se hvor mye barna virkelig lærer, hvor delaktige og interessert de er. De viser glede over temaet og over de felles opplevelsene og kunnskapen dette gir dem, så tar de dette videre med i egen lek senere for så å fordøye og bygge videre på det de har opplevd.

Vi er så heldige å få servert varmmat 3 dager i uka, vi ser at gullskattene blir vant til et allsidig kosthold og at de fleste kan like alle rettene de får servert, om det er kjøtt, fisk eller grønnsaker. Det er mye selvstendighetstrening i måltidene vare, ungene er flinke til å føre skje og gaffel der de trener øye hånd koordinasjon, de hevder seg ved å ytre ønske om pålegg, og mange smører brødskiva si selv. Småbarna har ingen begrensinger på hva de kan lære.

Tilretteleggingen for språket er sentralt i hverdagen. Vi voksne er bevisste på å sette ord på alt vi ser og hva som skjer, vi har jevnlig språksamlinger der vi øver opp munnmotorikk ved grimaser, tungebevegelser, sugerørblåsing m.m., Disse samlingene inneholder også rim og regler og lytteøvelser. Bravo jobber vi med hver dag og ungene blir kjent med mange nye ord hver uke, her ser de ordbilder i mange repetisjoner hver dag, og vi har stor tro på at dett kan hjelpe barna på god vei i senere lese og skriveopplæring.

Læringspotensialet for så små barn er så enormt at det er et stort ansvar å være voksen hos gullskattene. Vi må hele tiden være våkne å sette ord på handlinger og følelser og benevne alt barnet ser og gjør. Da setter vi ekstra fart i utviklingen av ordforrådet til ungene. Vi må også hele tiden være i nuet, se hva barna liker, interessere seg for å ta tak i dette og hjelpe barna å føle at de har noe å strekke seg imot.

11. Supergruppa (3-6 år).

Hverdagen vår på Supergruppa preges av mye frilek, både ute og inne. Vi ønsker å legge til rette for og være med å skape gode lekesituasjoner for barna. Rommene vi har tilgjengelig innbyr til ulike aktiviteter, som rollelek, konstruksjonslek, hobbyaktiviteter, spill (data og bord/brettspill) og lesing. Selv om dette er frilek, er vi voksne opptatt av å være tilstede for barna, og sammen med dem i situasjoner hvor dem trenger oss. Det er viktig at vi er til stede for å oppmuntre, støtte og gi dem nye utfordringer. Som nevnt tidligere er vår visjon: Vi jakter på det unike i hvert enkelt barn. Ved å være tilstede sammen med barna kan vi best mulig bli kjent med den enkelte og oppdage barnas egenskaper.

V i er også opptatt av at barna våre skal være med på litt mer "voksenstyrte" og organiserte aktiviteter. Her jobber vi mye med den sosiale kompetansen og språkstimulering. Det er viktig å øve seg på å vente på tur, hevde seg selv, lytte til andre og være hyggelige mot hverandre, samtidig som gruppefølelsen styrkes. Bravo hinderløype har vi hver dag. Vi veksler mellom å ha det inne i kirka og ute.

I tillegg til at språk og sanser stimuleres, trenes det mye på å vente på tur og stoppe opp for å lytte. Vi voksne engasjerer og "heier" barna frem i løypa. Hovedfokuset er å ha det gøy! I tillegg til Bravo har vi andre faste aktiviteter: Språksprell (innlæring av begreper, rim, lek med språket i små grupper), kristne samlinger, turer til nærmiljøet, besøk på institusjon (Bjørkelia bofellesskap), samlinger og hvilestund.

Vi vet også at barna lærer mye av voksnes adferd, derfor er samspillet mellom oss voksne veldig viktig i arbeidet med barna. Vi voksne må også snakke fint til hverandre, lytte og vente på tur. Vi er opptatt av å bruke språket aktivt med barna i alle situasjoner i hverdagen. Vi benevner, setter ord på og jobber med begreper hele tiden.

Gjennom året jobber vi med ulike tema og Rammeplanens fagområder etter årstider og høytider. Samlinger, sanger og hobbyaktiviteter preges i stor grad av temaet vi jobber med i de ulike månedene. Men vi har også rom for spontane opplegg ut fra hva barna interesserer seg for og ønsker. Vi i personalet ønsker å planlegge og tilrettelegge aktiviteter ut fra hva vi ser barna er opptatt av i hverdagen og i frileken, samtidig som vi vil legge til rette for mer kunnskap og forståelse.

Vi har stort fokus på fysisk aktivitet og uteaktiviteter. Vi har en turdag i uka og en uke med turer i måneden. I vinterhalvåret tenner vi ofte bål og varmer maten vår på. Nærmiljø og skogen er som oftest turmålet. Skogen byr på ulike utfordringer, og kroppen må brukes aktivt. Av og til går turene andre steder som for eksempel til biblioteket, Gjøvik gård, Øverby/Eiktunet, besøk på bondegård eller til Mjøsstranda.

11.1 Førskole

Året før skolestart tilbyr vi egne førskolesamlinger. Her trekker vi inn ulike temaer fra fagområdene i rammeplanen. Vi løser oppgaver, snakker sammen, leker og ungene for prøve seg på å fortelle noe til de andre, samt å sitte og lytte til det de andre har å si. Om høsten starter vi opp med svømming i Fjellhallen. Da øver vi på trygghet i vannet og selvstendighet i garderobe og dusj. Førskole-ungene møter også Tarkus. Dette er et pedagogisk opplegg for trafikkopplæring med plansjer og dukke. Ellers utnytter vi frileken, planlagte aktiviteter og hverdags - situasjoner til læring. Vi ser på hele tiden et barn går i barnehagen som en forberedelse til livet og til skoletida.

Fra rammeplanen: "Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole." Mål vi har satt for ungene. Ungene skal: Oppleve stolthet over å være de største i barnehagen. Få en forventning fram til skolestart. Oppleve en sammenheng mellom barnehage og skole: øve seg på å sitte i ro, konsentrere seg om en oppgave og lytte til andre Få økte ferdigheter, slik som å kunne skrive navnet sitt, lære noen trafikk-regler, bli kjent med ulike former og matematiske begreper og å kunne peketelle. Overgang barnehage - skole. Barnehagen skal: Gi foreldre informasjon om innskrivningsdagen. Besøke skolene og leke i skolegården om våren.

12. Dokumentasjon.

Vi bruker ulike former for dokumentasjon i arbeidet. Eksempler kan være skriftlig dokumentasjon som referater, skjema eller lignende. Dokumentasjon kan også være i form av f.eks bilder, utstillinger og planer. · Dagen i dag lapp fra avdelingene, månedsplaner og månedsbrev som til sammen gir informasjon om barnehagehverdagen. · Hvert barn har sin egen perm der vi setter inn tegninger og lignende. · Praksisfortellinger som er små fortellinger/observasjoner fra hverdagen. Brukes som utgangspunkt i diskusjoner, veiledning og annet. · Referater fra møter. · Bilder; bildevisning på tv i garderoben, bilder i dokumenter, hvert barn har sin egen bildemappe på pc, oppslag og lignende. · Utstillinger. · Ulike typer observasjoner. · Refleksjonsskjema for hvert enkelt barn som sier noe om hvordan vi kan gi barnet best mulig støtte og utvikling. · Barnehagens hjemmeside. · Evaluering av mål og planer. · Evalueringer sammen med foreldre ved evalueringsskjema, foreldresamtaler og foreldremøter.

13. Foreldresamarbeid

Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Tiltak: samtale, drøfting og informasjon gjennom:

1) Daglig kontakt

2) Foreldresamtaler

3) Foreldremøter

4) Foreldreråd

5) Samarbeidsutvalg

6) Brukerundersøkelser

Hente og bringesituasjonen. Den daglige kontakten ved henting og bringing mener vi er den viktigste delen i foreldresamarbeidet. Det er viktig at informasjon går begge veier mellom barnehage og foreldre til barnets beste. Men vær obs, snakk ikke negativt om barnet mens det er tilstede. Har dere behov om å snakke om noe som ikke egner seg i garderoben spør om styrer har litt tid.

Gi beskjed. Ring og gi beskjed om barnet er sykt eller har fri. For eksempel hvis vi skal på tur, kan vi ikke vente på noen som ikke har gitt beskjed om senere ankomst. Da må man evt. oppsøke stedet der barna er på tur og levere barnet der ferdig påkledd. Dette er nødvendig hvis vi skal ha mulighet til å være fleksibel og impulsiv på å ta turer ut av barnehagen.

Påkledning og gjenglemt tøy. Sørg for å ha med skift og riktig tøy til enhver årstid. Gjenglemt tøy som ikke finner sine eiere i løpet av et år i barnehagen, går til lånetøy eller blir kastet. Klær, sko, sekk og andre eiendeler må merkes. Barnehagen er ikke økonomisk ansvarlig hvis tøy blir borte.

Egne leker. Det er ikke lov å ha med egne leker og lignende i barnehagen. Sykler og ski er lov. Og selvfølgelig smokker, kosedyr og det barnet ellers måtte ha når det sover.

Juletrefest og sommerfest. Planlegges og avholdes av foreldreutvalget.

17. mai feiring. Vi feirer denne dagen i forkant av 17.mai, vi går i tog i nærmiljøet medbrakt flagg. Foreldre kan delta de også om de vil. Etterpå er det pølser og kos i barnehagen. På selve 17. mai går barnehagen i barnetog i byen. Foreldreutvalget har ansvaret for å ta med fana.

Bursdager. Barnets dag blir feiret med flagg, krone, kappe, bursdagsstol og utlevering av tegnet bursdagsbok på bursdagssamling. Vi ordner feiringen i barnehagen og foreldrene skal ikke ta med noe ekstra. Vi ønsker en barnehage med minst mulig innslag av kaker og andre søtsaker. - dette fordi vi fokuserer på god helse og et sunt kosthold.

Samarbeidspartnere.

· Helsestasjon

· Skole (overgangen barnehage - skole)

· Barnevern

· Pedagogisk psykologisk tjeneste

· Barnehager i nærmiljø

Ferie .

· Barnehagen vil være stengt de to siste ukene i juli, uke 29 og 30 i 2012.

· Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt.

· Onsdag før skjærtorsdag stenger vi kl. 12.00.

Planleggingsdager. 5 dager i løpet av året er barnehagen stengt, da har personalet planlegging eller kurs.