Logg inn

Brukernavn:

Passord:

Er du ikke registrert som bruker av barnehagenmin? Klikk her!

Prøv vår demobarnehage, brukernavn og passord er demo.



Engehaugen Menighetsbarnehage
GJENNOMFARET 2, 2818 Gjøvik

Årsplan 2013

ÅRSPLAN FOR ENGEHAUGEN MENIGHETSBARNEHAGE

2013-2015

Innholdsfortegnelse.

1. Engehaugen menighetsbarnehage

2. Velkommen til vår barnehage

3. Styringsdokumenter for barnehagen

3.1 Rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver

3.2 §1 Formål for barnehagen

4. En typisk dag i barnehagen

5. Sosial kompetanse

5.1 Barns medvirkning

6. Lek og barnehagens sosiale arena

7. Kropp, bevegelse og helse

7.1 Kosthold

8. Kristent innhold

9. IKT i barnehagen

10. Språksprell

11. Språkleken bravo

11.1 Skjematisk fremstilling av fagområdene med fokus på bravo

12. Førskole

13. Rutiner for overgang fra barnehage til skole

14. Dokumentasjon

15. Forldresamarbeid

1.ENGEHAUGEN MENIGHETSBARNEHAGE.

· Vi er en privat barnehage som eies av Gjøvik Kirkelige Fellesråd, barnehagen holder til i flotte omgivelser på Kopperud. Barnehagen er godkjent for 2 1/2 avdeling og har barn i alderen 0-6 år.

  • Åpningstiden er fra kl. 07.00-16.30
  • Grunnbemanningen består 1 voksen per 3 små barn og 1 voksen per 6 store barn. Det skal minimum være en pedagogisk leder per 9 små barn og per 18 store barn.
  • Barnegruppa er inndelt i Gullskatter 1-3 år , og Supergruppa

3-6 år.

2. VELKOMMEN TIL VÅR BARNEHAGE!

Barnehagens overordnede styringsdokument er Lov om barnehager med forskrift og Rammeplan for barnehager. Med bakgrunn i styringsdokumentene utarbeider vi barnehagens årsplan. Årsplanen viser våre satsingsområder og gjelder for 3 år, 2013-2015. Hver høst vil foreldre få informasjon som et eget dokument som gjelder for kommende barnehageår. Årsplanen er overorndet og utifra den lager hver avdeling detaljerte planer hver måned for arbeidet med fokusområder, temaarbeid, ulike aktiviteter og turer.

Barnehagen har vid praktisering av barnehagelovens kristne formålsbestemmelse. Barnehagen er preget av kristne holdninger og verdier, som respekt, toleranse og anerkjennelse, nestekjærlighet og tilgivelse. Vi har et åpent og naturlig forhold til religiøse spørsmål. Kristen tro og tradisjon har sin naturlige plass i barnehagen gjennom bordvers, samlingsstunder og spesielt i forbindelse med høytidene.

Kan jeg ha barnet mitt i menighetsbarnehagen selv om jeg har et annet livssyn? Ja er svaret på det. Vi har stor respekt for at familier har annet livssyn enn kristendommen.

Barnehagen ligger inn under Kunnskapsdepartementet, og er en del av utdanningssystemet i Norge - livslang læring - for alle barn i alderen 0-18 år. Vi vet at mye av barnets personlighet blir dannet i førskolealder. Barnehagen har av den grunn et stort ansvar for å bidra med å forberede det enkelte barn til å møte framtidens forventninger ved å gi de en pedagogisk/læringsmessig plattform.

Trygghet og kvalitet er selve grunnpilaren i barnehagen, det er vi helt enige om og vi som jobber i barnehagen må hver dag strekke oss mot det. Vi må likevel be dere foreldre/foresatte om hjelp i dette arbeidet, da vi vet at det er gjennom et godt samarbeid vi kan gi barna de beste forutsetninger i barnehagen. Vi mener fortsatt at barnehagen er et godt og viktig sted for barn å være, men kan selvfølgelig aldri erstatte den viktige foreldrerollen. Så her snakker vi om «både og» og ikke «enten eller». Vi ser tydelig at den jobben dere gjør sammen med barna deres er viktig.

Med bravo som inspirasjon skal barnehagen arbeide for at barn skal få en helhetlig, systematisk og tidlig stimulering, slik at de både får et utvidet begrepsapparat, gode motoriske ferdigheter og god helse som legger grunnlaget for livslang læring. Det er dette vi i barnehagen ønsker å ta tak i gjennom hele barnehage hverdagen. De ulike satsingsområdene vil bli mer utdypet videre i årsplanen.

Engehaugen barnehage sin visjon er; "Vi jakter på det unike i hvert enkelt barn", og verdiene våre, omsorg, glede og humor. Visjonen og verdiene skal alle som jobber i barnehagen ha med seg hver dag når de er på jobb.

Et ordspråk sier, Hver gang vi omfavner noen med glede, får vi en dag til å leve.

Eva Lill Nilsen / Daglig leder

3. STYRINGSDOKUMENTER FOR BARNEHAGEN.

3.1 Rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver , er et viktig styrings- og kvalitetsverktøy. Den legger føringer for innhold i barnehagen. Barnehagen er i dag lagt under kunnskapsdepartementet . Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for å kunne fremme barnas utvikling og læring samt presisering av personalets ansvar. Selve arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Fagområdene med målene vil bli presentert under Bravo.

3.2 §1 Formål for barnehagen Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehagens formålsbestemmelse gir oss noen regler for hva barnehagetilbudet skal inneholde, og den ser nærmere på barnehagens samfunnsmandat, barnets og barnehagens rolle.

4. EN TYPISK DAG I BARNEHAGEN:

Kl. 07.00

Barnehagen åpner

Kl. 07.00 - kl. 09.00

Frokost eller frilek

Barna har selv med frokost, til drikke serveres det melk, biola og vann.

Kl. 09.30

Frilek / samling/ aktivitet/ute/tur

På vinteren er de minste ute en tur på formiddagen siden de ofte sover etter formiddagsmat.

Kl. 11.00

Formiddagsmat

Kl. 12.30

Noen tar seg en lur eller går ut for å leke

Ca. kl. 14.30

Frukt

Innetid: Frilek / Samling / Aktivitet

Kl 16.30

Barnehagen stenger.

5. SOSIAL KOMPETANSE.

Sosial kompetanse er en av de viktigste egenskapene et menneske kan ha. Å få venner, og "få bli med", er noe av det viktigste i oppveksten. Det kreves sosiale ferdigheter for å delta i samspill, og det er nødvendig å delta for å utvikle sosiale ferdigheter som fungerer i samspill med jevnaldrende. Vi ønsker å øke barns sosiale kompetanse gjennom å øve på ferdigheter i empati, problemløsning og mestring av sinne i sosiale sammenhenger. Den grunnleggende drivkraften i arbeidet er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative. Rammeplan for barnehagen peker på at sosial kompetanse ikke er medfødt og dermed ikke utvikles av seg selv. For å få en barnegruppe til å fungere kreves det målrettet og tålmodig arbeid fra de voksnes side. Sosiale ferdigheter læres gjennom observasjon, imitasjon og i samspill med andre, i hjemmet, i barnehagen, på skolen og i fritiden.

5.1 Barns medvirkning

FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Selve begrepet medvirkning betyr å assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe, inkludere, spille inn, spille en rolle, opptre. Alle disse ordene peker mot deltagelse i en eller annen variant uten at en har et fullt ansvar alene. For oss i Engehaugen barnehage er det viktig at barna merker at deres ytringer blir anerkjent og at de føler et fellesskap og tilhørighet.

6. LEK OG BARNEHAGENS SOSIALE ARENA

"Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling" - Barnhageloven §1.

Et av barndommens særpreg er samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement finner sted. Barn er i leken selv sosiale aktører og en kan derfor si at selve leken er barns viktigste læringsarena. Videre ser vi at leken først og fremst har en egenverdi. Gjennom lek lærer barna å kjenne seg selv og sin egen rolle i forhold til omgivelsene sine. Siden leken ofte skjer i samspill med andre, er dette også en viktig arena for utvikling av språk, begreper og sosial kompetanse. Den voksne har her en viktig rolle og innehar et stort ansvar for at alle barn deltar i lek. Gode sosiale erfaringer med andre barn og voksne i barnhagen er av stor betydning. Det å kjenne seg selv som en del av fellesskapet er av stor betydning for barnets trivsel og velvære. Barna får mange sosiale og følelsesmessige opplevelser gjennom lek og samvær med jevnaldrende barn i barnehagen. Spesielt rolleleken har stor betydning for utvikling av vennskapsrelasjoner. Barna må i denne type lek forholde seg til andre barns tanker og forventninger og må også selv bidra tilvidereutvikling av leken.

7. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE.

Kroppen vår er konstruert for bevegelse, og denne bevegelsesevnen er fundamental i barns oppvekst. Allerede fra spedbarnsalderen er læring av bevegelser en viktig del av barnets totale utvikling. Her legges grunnlaget for god utvikling og funksjon, og det er derfor viktig at små barn får anledning til å utfolde seg allsidig i fysisk aktivitet og lek. Utviklingen av de grunnleggende bevegelsene som å krabbe, gå, løpe

og hoppe kommer ikke av seg selv, men må læres. Barnet bør få trene på disse bevegelsene i ulikesammenhenger og i ulike fysiske miljø.

Den beste garantien for at barn er fysisk aktive, er at de er ute. Ute kan barna bevege seg fritt, det blir mindre konflikter når de leker, og leken blir mer kreativ, samtidig som motorikken utvikles gjennom lek i natur og ulendt terreng. Så hver uke, sommer som vinter, har vi turdag. Supergruppa har også en uke i måneden der de er på tur hver dag. Vi ønsker å bruke mest mulig skogen når det er mulig, eller så har vi skøytebane, skiløyper, akebakke i nærhetene av barnehagen. Vi har et felles ansvar for å legge til rette for en fysisk aktiv hverdag for barn og unge i et moderne samfunn.

Fysisk aktivitet, eller mangel på det, inngår som en del av foreldrenes - og dermed også familiens - livsstil. Fysisk aktive foreldre får fysisk aktive barn.

Kunnskap om kosthold og veksling mellom fysisk aktivitet og hvile er av betydning for uvikling av en sunn kropp - god helse. Vi vet at personlighetsutviklingen har nær tilknytning til motorikken. Selvbilde, selvtillit og det sosiale blir påvirket av hvordan motorikken er. Forskning viser at det er sammenheng mellom dårlig motorikk og dårlig sosial tilpasning, liten kjennskap til egen kropp, språkvansker og problemer med å orientere seg.

Hvis du spør noen med hvilken del av kroppen man lærer, vil de fleste svare hjernen. Og selvfølgelig er det riktig, men så enkelt er det ikke. Hjernen er, hvor fantastisk den enn er, avhengig av resten av kroppen. Den kan ikke lære noe uten informasjonen den får fra resten av kroppen (Hannaford, 1997). Det betyr at fysisk aktivitet er en meget viktig faktor blant annet når barn skal lære.

Naturen byr på mange utfordringer når det gjelder å bevege seg, og dette er bra for barnets motoriske utvikling. Det er mange spennende ting å være opptatt av i naturen, og vi som ansatte i barnehagen må du ta del i barnas opplevelse der og da. Barn vil gjerne ta på insekt, mark, blad, jord osv. De vil også lukte på blomster, og kanskje putte ting i munnen. Som voksen må vi lære barna hvordan vi forvalter naturen, samtidig som vi skal la barnas opplevelse og erfaringer være i sentrum. Det fremmer den sansemotoriske utviklingen og er viktig for både den psykiske og intellektuelle siden ved personlighetsutviklingen. Det øker også gleden over og motivasjonen til å oppholde seg ute. Mens noen barn er vant til å gå på tur med mor og far og derfor føler seg trygg, er det andre barn som ikke er vant til å gå på tur utenom barnehagen. Barn som ikke har erfaring med å ferdes i naturen, har ofte behov for mer hjelp og støtte på de første turene.

7.1 Kosthold Barnehagen er en pedagogisk og helsefremmende institusjon. Barnehagens arbeid med helse, måltider, kosthold og hygiene er nedfelt i barnehageloven, rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehageloven § 2 tredje ledd: Barnehagens innhold "Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme ... helse ..." Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse "Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna ... - får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold For å arbeide i retning av disse målene må personalet ... - organisere hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile"

Barn er avhengige av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Og fordi den totale mengden mat de spiser er relativt liten, er det liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger . Det er dette som gjør det spesielt viktig å ha fokus på næringsrik kost til barn. Januar 2011 begynt vi å servere varmmat tre dager i uken, brødmat en dag og foreldrene har med niste til tur. Vi ønsket å tilby mat som gir dem næring som igjen gir dem energi, både i form av å bruke kroppen fin- og grovmotorisk men også til læring.

· Grove kornprodukter

· Fisk

· Grønnsaker

· Frukt

8. KRISTENT INNHOLD.

Engehaugen menighetsbarnehage skal være et kristent barnehagetilbud der den kristne tro er integrert i dagliglivet. Barnehagen har vid praktisering av barnehagelovens kristne formålsbestemmelse. Gjennom bøker, sanger, bordvers, fortellinger og samtaler blir det kristne innholdet en naturlig del av hverdagen vår. Vi har et godt samarbeid med kateket og prest. Vi opptrer på gudstjeneste ca. en gang i halvåret og deltar på blomstergudstjeneste og julegudstjeneste i barnehagetida.

På de ukentlige kristne samlingene får ungene presentert en bibelfortelling. Vi følger kirkeåret der vi starter opp med en god gjennomgang av jule-evangeliet. Etter jul har vi om når Jesus er barn, når han begynner å samle seg disipler og deretter tar vi fram spennende fortellinger der Jesus og disiplene er sammen. Så kommer påske med Jesu død og oppstandelse, etterfulgt av hva som skjedde før og under pinse. Om våren er det tid for å snakke om Gud, som skaper av alt liv. Supergruppa har i tillegg enkelte fortellinger fra Det gamle testamentet.

Til formidling bruker vi bordteater for de minste og flanellograf til de største. Disse samlingene er barna alltid veldig engasjerte og interesserte.

På de kristne samlingene ønsker vi å bygge på ungenes kommentarer og spørsmål. Det er fint å undre seg sammen med ungene. Tema rundt død, hvorfor vi lever, vennskap og annet blir ofte naturlige samtaletemaer.

Mål:

· oppleve glede og trygghet i møte med sentrale bibelfortellinger

· oppleve verdien av å gjøre noe for andre

· få kjennskap til hvem Jesus er og til innholdet i de forskjellige høytidene

9. IKT I BARNEHAGEN.

Teknologi påvirker miljø og mennesker, og er en del av livet vårt. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer. Barn er nysgjerrige, vil gjerne prøve å forstå hvordan ting fungerer. I barnehagen kan IKT blant annet omfatte:

stasjonær, bærbar pc, ipad

fargeskriver og skanner

kamera med videokamera

programmer for kreativitet og kommunikasjon

Internett

telefon, mobiltelefon

CD- eller DVD-spiller, diktafon

projektor.

Vi ønsker å legge til rette for at vi synliggjør vår bruk at IKT ved å ta med barna på bruk av digitale verktøy. Vi har en PC som barna bruker til Lek og lær spill og en iPad som vi bruker i samlinger, til å lese bøker, sanger, bilder, filming med mer.

10. SPRÅKSPRELL.

Opplegget er strukturert og har et opplæringsformål, men det skal først og fremst være en lek. Opplegget er delt inn i fire språklige områder:

1. Oppmerksomhet for lyd

2. Rim og regler

3. Stavelsesdeling

4. Forlydsanalyse

De senere års forskning på området lese- og skrivevansker tyder på at det er nær sammenheng mellom barns språklige bevissthetsnivå og deres muligheter for å lykkes med leseopplæringen i skolen. (Frost 1999, Lie 2000, Hagtvet 2002.)

11. SPRÅKLEKEN BRAVO.

Språkleken bravo har fokus på syn, hørsel, taktilsansen, smak, lukt og motorisk stimulering, og gjennom lek bygger barna og de voksne nære relasjoner. Språkleken bravo systematiserer og konkretiserer begreper gjennom ord, bilder og gjenstander. Bravo består av store lesekort med ordbilder, bilder og setninger på. Disse presenteres i høyt tempo, med stor entusiasme og vi kombinerer lesekortene med sansemotoriske aktiviteter. Ordkortene kan presenteres i en hinderløype, der de hinker, ruller, hopper, åler, krabber osv. Ved å ha fokus på å stimulere alle sansene så rører vi ved enda flere systemer som påvirker barnets læring og resultatene kan komme raskere, bli bedre og varige. Desto flere koblinger vi klarere å presentere med et nytt ord jo lettere blir det å lære senere. Hvis du som ettåring får se en sitron, smake, lukte, kjenne, få se hvordan vi skriver sitron, fargen, se hvordan vi skriver fargen gul. Og hvis vi som voksne er bevisste på de ordkortene som blir presentert også bruker dette i hverdagen, kanskje finner vi andre ting som er gule, for eksempel sola. Da kan vi dra inn at sola er rund, den er varm. Men hva betyr egentlig varm? Lar barna få kjenne på en varm klut eller flaske, kanskje også presentere kald, så kjenner de forskjellen på varm og kald. Slik lærer barna aller best og ved språkleken bravo er målet at alle barn skal få mer enn bare tilfeldig språklig stimulering, men at de får et systematisk begrepsapparat som de tar med seg videre i livet.

Alle i barnegruppen leker Språkleken bravo samtidig. Det trengs ikke tas hensyn til utviklingsnivå, alle kan delta uavhengig av alder og utgangspunkt. Vi bruker sansemotorikk, vi bruker ordkort, vi opparbeider språklig bevissthet gjennom rim, stavelser og bokstavlyder, vi leker og skaper mestringsopplevelser i fellesskap. På denne måten bruker vi mange av hjernens nettverk som gjør læring lettere senere, og dette er gunstig for alle barn.

Visste du at åling, krabbing, snurring organiserer hjernen? Diagonale mønster (ikke passgang), rotasjoner og integrering av reflekser er avgjørende for at koblingene mellom hjernehalvdelene og internt i hver hjernehalvdel skal utvikle seg best mulig. Et godt nettverk av velfungerende koblinger gjør at signalene går raskt dit de skal. Vi ser dette hos velfungerende barn. Dersom signalene går feil eller tregt ser vi barn som har utfordringer med konsentrasjon, koordinasjon, talespråk osv. Dette har også vi som jobber i barnehagen et bevisst forhold til, hva slags aktiviteter som stimulerer hjernen. Aktivitet sørger for økt blodsirkulasjon og dermed mer næring til hjernen som gir økt konsentrasjon og læringsevne.

Vi ønsker å ha fokuset på språkleken Bravo, der kortene er laget med utgangspunkt i alle sju fagområdene i Rammeplanen. Vi bringer begreper fra Bravokortene med oss i aktiviteter og hverdagen ellers, og på den måten får barna enda mer erfaring med begrepene og bravorunden blir da også enda mer spennende.

Bravo i barnehage: http://www.youtube.com/watch?v=Yr_nrIhYZ9g

Bravo karaoke: http://www.youtube.com/user/bravoleken

Bravo hjemme: http://www.youtube.com/watch?v=ZqtyAt-mnrE

Et godt språkmiljø kommer ikke av seg selv, det er vi som skaper det!

<><><><> > >

Fagområdene i rammeplanen

Rammeplanen sier.

Innhold

Bravo

Kommunikasjon, språk og tekst

* Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær

* Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping

* Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som bokstaver og tallsiffer

* Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m

* Språksprell

* Språkgrupper

* Benevne det vi ser og gjør.

* Eventyr, bøker, rim, regler og sang

* Munnmotorikk

* Samtaler og daglig kommunikasjon

* Lekeskriving

* Bravo

* Rollelek

* Ipad/data høytlesning

Ordkort/tema:

* Substantiv

* Adjektiv

* Pronomen

* Spørreord

* Konjunksjoner

* Verb

* Preposisjoner

Kropp, bevegelse og helse

* Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.

* Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet.

* Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider.

* Utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen.

* Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sundt kosthold.

* Turer

* Svømming

* Frilek inne og ute

* Skøyter /ski/ake

* Sykling, klatring, hoppe tau

* Regellek

* Tegne, perle, male, klippe

* Bravo

* Tema: Kroppen.

* Dans

* Måltider

* Påkledning

Fysiske aktiviteter:

* Krabbe, åle, rulle, snurre, fly, henge

Ordkort/tema:

* Kroppsdeler

* Indre organer

* Klær

* Aktiviteter

Kunst, kultur og kreativitet

* Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidig møter med refleksjon over kultur, kunst og estetikk.

* Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede.

* Utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet.

* Utvikler elementær kunnskap om virkemidler og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama.

* Formingsaktiviteter

* Ha egne utstillinger og dokumentasjoner

* Drama/dukketeater

* Musikalske samlingstunder

* Arrangement i kirka

* Tilrettelegging for rollelek.

* La ungene bli kjent med skulpturer, utsmykning i byen og kirka.

Vi bruker alle sanser i Bravo; føle, lukte, se, høre, smake

Ordkort/tema:

Farger

Sjørøver

Mønster

Noter

Instrument

Krydder og urter

Natur, miljø og teknikk

* Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet

* Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen

* Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon

* Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

* Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet

* Turer

* Spikking, saging , hamring.

* Bli kjent med dyr, småkryp blomster og trær i natur

* Kildesortering

* Samtale om søppel på tur.

* Bærplukking

* Gårdsbesøk.

* Fuglekasser /mate fuglene om vinteren

* Hobby ute og inne

* Dataspill

* Ipad

Ordkort/tema:

* Dyr i Norge

* Blomster

* Insekter

* Fugler

* Bær

* Friluftsliv

* Grønnsaker

* Elektriske apparater

* Datautstyr

* Gravemaskin

Etikk, religion og filosofi

* Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger

* Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier

* Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet

* Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner knyttet til høytider i religionen og livssyn som er representert i barnegruppen

* K-samling

* Kirkebesøk

* Kjennskap til andres kulturer

* Bordvers og kristne sanger

* Samarbeid med prest og kateket.

* Underholde i kirka

* Bli kjent med kirka.

* Konfliktløsning

* Arbeidsmiljø

* Omsorg, glede, humor

Ordkort/tema:

* Følelser

* Sosiale ferdigheter

* Synonym for å tenke

* Religioner

* Jul

* Vi planter

Nærmiljø og samfunn

* Utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet

* Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap

* Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet

* Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter

* Besøke byen vår

* Bjørkelia

* Nærmiljø-tur

* Skolebesøk

* 16.mai tog

* Trafikkopplegg-Tarkus.

* Samarbeid med andre barnehager

Ordkort/tema:

* Servicenæringer

* Land i Norden

* Transportmidler

* Trafikkskilt

* Retninger

* Været

* Himmelretninger

* Årstider og måneder

Antall, rom og form

* Opplever glede over å utforske og leke med tall og former

* Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper

* Erfarer, utforsker og leker med form og mønstre

* Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne

* Erfarer plassering og orientering, og på den måten utvikler sine evner til lokalisering.

* Telling

* Sortering (leker, farger)

* Butikklek

* Spille brettspill

* Bruke matematiske begreper i hverdagen.

* Sangleker og fortellinger

* Perling

* Ipad /data

* Regelleker

* Språksprell

Ordkort/tema:

* Størrelser

* Posisjoner

* Retninger

* Geometriske figurer

* Mengder

* Regnesymbol

* Geometri

* Lengder

* Vinkler

* Klokka


12. FØRSKOLE

Året før skolestart tilbyr vi egne førskolesamlinger. Her trekker vi inn ulike temaer fra fagområdene i rammeplanen. Vi løser oppgaver, snakker sammen og leker og ungene får prøve seg på å fortelle noe til de andre, samt å sitte og lytte til det de andre har å si. Om høsten starter vi opp med svømming i Fjellhallen. Da øver vi på trygghet i vannet og selvstendighet i garderobe og dusj.

Førskole-ungene møter også Tarkus. Dette er et pedagogisk opplegg for trafikkopplæring med plansjer og dukke. Ellers utnytter vi frileken, planlagte aktiviteter og hverdags - situasjoner til læring. Vi ser på hele tiden et barn går i barnehagen som en forberedelse til livet og til skoletida.

Fra rammeplanen: "Det må legges til rette for at barna kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole."

Mål vi har satt for ungene. Ungene skal:

    • Oppleve stolthet over å være de største i barnehagen.
    • Få en forventning fram til skolestart.
    • Oppleve en sammenheng mellom barnehage og skole: øve seg på å sitte i ro, konsentrere seg om en oppgave og lytte til andre
    • Få økte ferdigheter, slik som å kunne skrive navnet sitt, lære noen trafikk-regler, bli kjent med ulike former og matematiske begreper og å kunne peketelle.


13. RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE.

Aktivitet

Tidspunkt

Ansvarlig

Informasjon om rutiner for overgang fra barnehage til skole står i barnehagenes årsplan

01.01

Styrer

Annonse i avisene om innskriving på skolen

November

Skoleadministrasjon

Annonsen om skolens innskrivingsdatoer henges opp i den enkelte barnehage

November

Styrer

Innskrivingskveld for foreldre. Utfylling av skjema og informasjon om skolen

November

Rektor

I tilfeller der barnehagen og foreldrene mener det er nyttig med tillegginformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen.

1.mars

Styrer

Barnehagen besøker det enkelte barns skole (uformelt); går veien dit, ser på/leker i skolegården e.l

Vår

Styrer Pedagogiske ledere

Førskoletreff, barna fra nabobarnehagene møtes og blir litt kjent før skolestart.

Vårhalvåret

Styrere/pedagogisk leder

Ved behov for ytterligere informasjon fra barnehagene, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehage for samtale

Etter skolestart

Kontaktlærer

Barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne;

Barnehagen avtaler sammen med foreldre overgangsmøter med skolen og eventuelt samarbeidspartnere

Innen 1.nov

Styrer

Utsatt skolestart; søknad diskuteres med foreldre og eventuelt henvises til PPT for vurdering

Innen 1.nov

Styrer

Søknad om utsatt skolestart skal sendes skolekontoret

1.februar

Foreldre


14. DOKUMENTASJON.

· Vi bruker ulike former for dokumentasjon i arbeidet. Eksempler kan være skriftlig dokumentasjon som referater, skjema eller lignende. Dokumentasjon kan også være i form av f.eks bilder, utstillinger og planer.

· Dagen i dag tavle fra avdelingene, månedsplaner og månedsbrev som til sammen gir informasjon om barnehagehverdagen.

· Hvert barn har sin egen perm der vi setter inn tegninger og lignende.

· Praksisfortellinger som er små fortellinger/observasjoner fra hverdagen. Brukes som utgangspunkt i diskusjoner, veiledning og annet.

· Referater fra møter.

· Bilder; bilder i dokumenter, hvert barn har sin egen bildemappe på pc, oppslag og lignende.

· Ulike typer observasjoner.

· Refleksjonsskjema for hvert enkelt barn som sier noe om hvordan vi kan gi barnet best mulig støtte og utvikling.

· Barnehagens hjemmeside.

· Evaluering av mål og planer.

· Evalueringer sammen med foreldre ved evalueringsskjema, foreldresamtaler og foreldremøter.

15. FORELDRESAMARBEID.

Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit.

Tiltak: samtale, drøfting og informasjon gjennom:

1) Daglig kontakt

2 ) Foreldresamtaler

3) Foreldremøter

4) Foreldreråd

5) Samarbeidsutvalg

6) Brukerundersøkelser

Juletrefest og sommerfest.

Planlegges og avholdes av foreldreutvalget.

17. mai feiring.

Vi feirer denne dagen i forkant av 17.mai, vi går i tog i nærmiljøet medbrakt flagg. Foreldre kan delta de også om de vil. Etterpå er det pølser og kos i barnehagen. På selve 17. mai går barnehagen i barnetog i byen. Foreldreutvalget har ansvaret for å ta med fana. Bursdager.

Barnets dag blir feiret med flagg, krone, kappe, bursdagsstol og utlevering av tegnet bursdagsbok på bursdagssamling. Vi ordner feiringen i barnehagen og foreldrene skal ikke ta med noe ekstra. Vi ønsker en barnehage med minst mulig innslag av kaker og andre søtsaker. - dette fordi vi fokuserer på god helse og et sunt kosthold. Samarbeidspartnere.

· Helsestasjon

· Skole (overgangen barnehage - skole)

· Barnevern

· Pedagogisk psykologisk tjeneste

· Barnehager i nærmiljø

Ferie.

· Barnehagen er stengt de to siste ukene i juli.

· Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt.

· Onsdag før skjærtorsdag stenger vi kl. 12.00.

Planleggingsdager.

5 dager i løpet av året er barnehagen stengt, da har personalet planlegging i barnehagen eller er på kurs.