Barnehagenmin.no

SATSNINGSOMRÅDER

Hvordan legger vi til rette for barns medvirkning?

Vi vil få frem barneperspektivet bedre. Hva er barna opptatt av, hva kan vi lære mer av sammen? Hvordan få fram de kompetente barna og utfordre dem? Dette vil ikke bare gi en læringsprosess for barnet, men i høy grad også for oss voksne dersom vi klarer å møte barnas ideer, teorier og hypoteser med respekt, nysgjerrighet og undring. Vi voksne må ha en mer medforskende rolle. Med det mener vi at barna ofte har regien, de bestemmer mer hva de vil jobbe med, lære mer om, mens vi voksne må være veileder for dem og tilrettelegger.

Men en viktig ting å være klar over er at barn trenger utfordringer og medvirkning i forhold til utviklingsnivå. Å gi små barn for stort ansvar vil være å gjøre dem en "bjørnetjeneste". Vårt mål er ikke at barna skal bestemme "alt" i barnehagen, det ville være å svikte de. Vi har et overordnet ansvar for barna. Vi har mange flere års erfaring bak oss og ser flere konsekvenser av avgjørelser enn det barna vil gjøre. Barn er veldig "her og nå." De lever i nuet og tenker lite framover, det trenger de mer hjelp til. Store og små i barnehagen må ha gjensidig respekt for hverandre. Vi kan ikke alltid være likestilte, men ideelt sett likeverdige

Vi ønsker at barna skal få bestemme mer av sin hverdag selv. Vi tror det er viktig for selvfølelsen deres at de føler at de har noe å si i barnehagen, at deres stemme blir hørt og forstått, og at det de deler med oss er viktig for oss. Samtidig ønsker vi at barna skal få en hverdag som er mer slik de selv vil ha den. Enkelte ganger legger vi planer for det vi tror barna er opptatt av, mens det i realiteten kan være helt andre ting de faktisk er opptatt av eller ønsker å gjøre. Skal vi skape selvstendige barn som har tro på seg selv, må vi gi dem muligheter og forståelse av at deres meninger er verdifulle for oss. Vi vil at de i mye større grad enn i dag, skal føle seg som likeverdige partnere når vi utformer planer for hverdagen vår, ulike aktiviteter osv.

Hvem vet best hvordan barna vil ha det? Svaret er jo innlysende; barna selv!

Etter hvert har vi inkludert barna mer og mer i planleggingsprosessene våre. Vi ønsker at de skal få en forståelse for hva demokrati i praksis kan være. Nå har vi et felles møte i slutten av hver måned hvor vi sammen planlegger neste måned og hvor barna kan komme med forslag til aktiviteter eller turer de kunne tenke seg. De bestemmer også hva slags mat vi lager på fredagene.

Tema-grupper

For å finne temaer vi skal jobbe med så forsøker vi å se etter hva barna er opptatt av og viser interesse for. Enkelte ganger er det oppgaver eller temaer vi voksne må styre mer og legge fram for barna. Hvilke temaer og prosjekter vi skal holde på med dette året er det barna som skal få bestemme i mest mulig grad. Derfor blir det ikke skrevet en detaljert plan for hele året som tidligere. Vi ønsker å fange opp barnas interesser og holde på til de føler seg ferdig med temaet selv.

For å klare å jobbe på denne måten må vi jobbe i mindre grupper, og disse må være mest mulig aldersinndelte. I en mindre gruppe er det lettere for oss voksne å veilede og fange opp alle barna, også de som til vanlig ikke roper høyest. Mandag og tirsdag vil vi i hovedsak ha disse, men vi skal være åpne for at barn som ønsker det skal få holde på også andre dager.

Pedagogisk dokumentasjon

Dette er et annet satsningsområde for oss dette året. Det blir som en følge av å jobbe på denne måten.

Pedagogisk dokumentasjon består av to ting; en prosess og et innhold. Innholdet er materialet som gjengir hva barna gjør og sier - med andre ord barnas arbeid, og hvordan de voksne forholder seg til dette. Prosessen vil si å bruke dette materialet som et middel til å reflektere over det pedagogiske arbeidet.

Hvorfor skal vi jobbe med pedagogisk dokumentasjon?

Pedagogisk dokumentasjon er et redskap også for å skape refleksjon hos foreldre, personalet og barna. Ved å bruke pedagogisk dokumentasjon kan vi synliggjøre for foreldrene hva vi i barnehagen ønsker å sette fokus på . Vi kan synliggjøre hva pedagogen tenker og samtidig vise kunnskapsutvikling, tanker og opplevelser hos barnet.

Hvis vi i barnehagen er flinke til å synliggjøre de tanker og erfaringer som barn gjør seg gjennom dagen kan det føre til mer nysgjerrighet og interesse mellom foreldre og barn. De får et felles utgangspunkt til en samtale. På denne måten kan også dokumentasjonen være et bindeledd mellom barnets to verdener.

Ved å studere dokumentasjonen kan barna gjenkalle og huske situasjonen eller erfaringen. Barnet vil forstå at vi voksne i barnehagen virkelig ser det og finner det de gjør, lærer eller erfarer som så viktig at vi fremhever det og dokumenterer det. Vi viser da barna at vi ser på dem som medborgere som kan masse og som vi kan lære noe av alle sammen. Dette er noe som gir et positivt selvbilde. Vi kan jo tenke oss selv hvordan vi føler det når noen gjerne vil fremheve noe positivt vi har gjort eller fått til. Barnet får også muligheten til å fortelle for andre barn, voksne eller foreldre noe det har lært, opplevd eller erfart. Vi synliggjøre barnet for seg selv. Ved å stille åpne og undrende spørsmål kan barnet lettere forstå noe om seg selv. Det kan være spørsmål som: "Hva tenkte du her, hva lærte du her, hvorfor gjorde du slik?"

Ved å forklare og fortelle det til andre kan det skape ny læring, undring og refleksjon hos barnet. Andre kan stille spørsmål eller komme med kommentarer som kan føre til noe videre. Barnet får en bedre forståelse av seg selv og sin opplevelse, samtidig som det også lærer noe om hvordan andre ser på det. Derfor er det spesielt viktig at barnet oppfatter dette som en positiv kommunikasjon.

Det er viktig at barna har tillit til oss voksne og ikke føler at noe vi velger å sette fokus på kan latterliggjøre dem eller få dem til å føle seg underlegne. Hvis barnet føler seg mislykket eller sett ned på har dokumentasjonen motsatt effekt av slik det var tenkt. Derfor er det viktig at vi har et bevisst forhold til hva og hvordan vi dokumenterer. Vi må bli flinkere til å spørre barna om de i det hele tatt ønsker at deres dokumentasjon skal henge framme. Mange barn ønsker det kanskje ikke og føler at vi overkjører dem når vi tar valget for dem. Samtidig må vi klargjøre for foreldre, barna og eventuelt andre at det er prosessen i et arbeide som er det viktige, ikke produktet!

Dokumentasjonen er også med på å kvalitetssikre arbeide vårt. Her kan dere se at hvert enkelt barn blir sett og føle seg trygge på at vi tar vårt pedagogiske ansvar på alvor.

MI - Mange Intelligenser

Alle barnehager i Bamble kommune har forpliktet seg til å jobbe etter denne teorien. Dette er en teori utarbeidet av amerikaneren Howard Gardner. Den tar utgangspunkt i barns og unges sterke sider i lek og læring.

MI-teorien skal gi barna et godt fundament for å utvikle de talenter de har, og til å utvikle en tro på at de er verdifulle. De ulike intelligensene må stimuleres for å styrke utvikling, identitet og et positivt selvbilde. Intelligensene defineres som evner, og ved å fokusere på de sterke sidene ønsker vi å oppmuntre barn og ungdom til å utvikle seg.

Teoriens nøkkelpunkter:

Ÿ Alle mennesker er født med 8 ulike intelligenser. De ligger latent fra fødselen av og utvikles ulikt etter arv og miljø.

Ÿ De aller fleste kan utvikle hver intelligens til et godt nivå.

Ÿ Intelligensene arbeider vanligvis sammen på komplekse måter

Ÿ Det er mange måter å være intelligent på innen hver kategori.

De 8 intelligensene blir i Bamble kalt:

Ÿ Sosial intelligens

Ÿ Musikalsk intelligens

Ÿ Språklig intelligens

Ÿ Kroppslig/motorisk intelligens

Ÿ Personlig intelligens

Ÿ Natur intelligens

Ÿ Matematisk/logisk intelligens

Ÿ Visuell/romlig intelligens

Hvordan jobber vi med MI i barnehagen?

Det som vi så langt gjør i forbindelse med MI er, som dere kanskje har sett, at vi hver uke velger et barn som får ekstra oppmerksomhet. Vi har valgt å kalle det ukas barn. Det vil med andre ord si at et bestemt barn vil hver uke bli satt i fokus. Vi ønsker å oppnå at barnet får oppleve seg selv som en viktig person hvor dets ressurser og kvaliteter blir sett og lagt merke til. Barnet er med og har ansvar for daglige gjøremål som borddekking, opprop, kalender o.l. Men vil også bli gjort ekstra stas på i samlingsstunder. Da får barnet sitte i "den gode stol". De andre skal si noe fint om barnet og det de sier skal skrives opp og henges på tavla i gangen oppe. Det er kun positive ting som skal skrives opp. Å sitte i "den gode stol" skal kun oppfattes som noe positivt for barnet. Dette er en måte å bevisstgjøre barn om hva de er dyktige på. Dette ønsker vi å gjøre for å styrke selvfølelsen til barnet. Selv om vi alle er forskjellig så har vi alle mange positive sider. Vi ønsker å øke toleransen hos barna og at de skal se på ulikheter som noe positivt.

Ukas barn får også med seg en liten koffert hjem. Den kan barnet fylle med noen ting som betyr noe for han eller hun og ta med tilbake til barnehagen og forklare innholdet til oss alle. På denne måten kan vi alle bli mer kjent med barna og hva de setter pris på. I gangen oppe har vi fått en egen benk nå hvor koffertens innhold kan stilles ut.

Barnas bok (portofolio)

Vi lager også permer til hvert barn. Bamble kommune har vedtatt å drive en helhetlig pedagogikk fra 0 til 18 år. I den forbindelse får alle barna en egen perm som skal følge dem opp i videregående skole. Dette skal på en måte være barnets kompetanseperm, som kan vise barnets sterke sider og ressurser.

Her samler vi bilder av barnet, familien, tegninger barnet har laget, små historier, gullkorn og annen dokumentasjon. På foreldresamtale før skolestart går vi gjennom permene og bestemmer hva som skal leveres videre til skolen. Selvsagt må også barnet få innflytelse på dette.