Barnehagenmin.no

Årsplan for

Findal barnehage 2007/2010

INNHOLD

Hva er en årsplan? Side 3

Barnehagens mål og innhold Side 4

Fagområdene Side 6

Foreldresamarbeid Side 8

Vurdering Side 9

Satsningsområder 2007/2010 Side 10

Barnet mitt begynner på skolen, hva nå? Side 20

Plan over året Side 21

HVA ER EN ÅRSPLAN?

Årsplanen er en plan over virksomheten vår, og som tar utgangspunkt i "Lov om barnehager" og "Rammeplanen". Disse verkene gir retningslinjer for barnehagens utforming, innhold og oppgaver.

Hensikten med en årsplan er at foreldre og samarbeidspartnere skal få kjennskap til barnehagens arbeid. Samtidig er det et arbeidsredskap for oss personalet i barnehagen.

Vi har bestemt oss for å lage en mer langsiktig årsplan denne gangen. Vi har de siste to årene hatt fokus på barns medbestemmelse, tema/ prosjekt-grupper og pedagogisk dokumentasjon. Dette er noe vi vil fortsette med og også videreutvikle.

I Bamble kommune er det nå laget en plan for kompetanseutvikling i barnehagene som går fra 2007 til 2010. Derfor syntes vi det var mest naturlig at også vi laget en mer langsiktig plan, hvor temaene fra denne planen ble lagt inn i barnehagens utviklingsarbeid. (Se mer om dette under satsningsområder.)

All virksomhet i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Dette er en av grunnene til at det er samarbeidsutvalget som skal godkjenne årsplanen. Har dere gode ideer, ønsker eller bekymringer av noe slag, så ber vi dere ta kontakt med oss.

BARNEHAGENS MÅL OG INNHOLD

1 januar 2006 fikk alle barnehagene i Norge ny lov, en av forskriftene her er "Rammeplanen". Her finner vi de overordna målene som gjelder for alle barnehagene i landet. Formålet med denne loven er: å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

I rammeplanen står det ganske detaljert hva barnehagens innhold skal være. Det er et tydelig fokus på læring og kunnskap, samt barnehagens rolle som en del av utdanningssystemet vårt. Samtidig kommer barns rett til medvirkning fram. Bestemmelsen skal sikre barns rett til å uttrykke seg om, og få innflytelse på hverdagen i barnehagen.

Vår grunntanke er å gi barna trygghet, tilhørighet, læring og utfordring.

Rammeplanen legger opp til et læringssyn der den voksnes rolle er å være en aktiv og våken tilstedeværende veileder som, basert på kjennskap til det enkelte barn, skal støtte barna i læringsprosessen. Dette handler absolutt om å finne det området der barna må strekke seg litt, men ikke forstrekke seg, for å mestre eller forstå.

Vi vil at barna skal føle at deres meninger betyr noe for oss og at deres ideer og planer er viktige for at vi skal ha en god og spennende hverdag sammen. Vårt barnesyn, hvordan vi er sammen med barna og hvordan vi takler utfordringer i hverdagen skal være gjenstand for stadig refleksjoner og diskusjon.

Vi vil at alle barna skal føle at her hører de til, og det skal være et inkluderende fellesskap hvor alle skal få være seg selv med de ressurser og den kompetansen de har. Vi vil at barna skal oppleve seg selv som personer som har mye kunnskap og erfaringer som også vi andre kan dra nytte av. Vi vil at de skal oppleve seg selv som selvstendige individer og utvikle et positivt selvbilde. Vi ønsker å gi barna tilstrekkelig og positiv voksenkontakt og lekekamerater. Og at de gjennom aktiviteter og opplevelser utvikler sine sosiale evner og evne til kommunikasjon. Vi ønsker å gi dem opplevelser og erfaringer som kan pirre nysgjerrigheten og forskertrangen deres. Samtidig vil vi ha en hverdag preget mye av glede og humor.

Vår visjon er å skape en barnehage der alle tenker selv, men likevel forstår at vi hører sammen.

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Hvert fagområde dekker et stort område. Ofte vil det være flere fagområder samtidig i et tema/prosjekt opplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene.

Våre 7 fagområder er:

· Kommunikasjon, språk og tekst

· Kropp, bevegelse og helse

· Kunst, kultur og kreativitet

· Natur, miljø og teknikk

· Antall, rom og form

· Etikk, religion og filosofi

· Nærmiljø og samfunn

Noen perioder vil vi fokusere på et eller to fagområder og jobbe med oppgaver, emner eller lignende innenfor dette. Andre ganger trekker vi de ulike fagområdene inn i det temaarbeidet eller prosjektet vi holder på med, der det blir naturlig. Hvordan vi jobber mer konkret med disse områdene får dere på periodeplanene framover.

FORELDRESAMARBEID

Et godt foreldresamarbeid er viktig for barnas trygghet og tillit til barnehagen.

Husk at vi som jobber her på avdelingen er her for deres barn. Selv om vi har våre begrensninger, ønsker vi sammen med dere å finne fram til gode løsninger og ta tak i utfordringer.

Rammeplanen sier at foreldrene skal ha innflytelse på årsplanleggingen og vurdering av det som skjer i barnehagen i løpet av året. Vel så viktig er den tilbakemeldingen vi får i hverdagen på det som skjer i barnehagen. Vi ønsker at dere skal komme med deres tanker, ideer og meninger om barnehagen og dens innhold. Snakk med oss om ting dere finner viktig for deres barn og deres forhold til barnehagen.

Hver høst har barnehagen Foreldremøte. Her velges evt. samarbeidsutvalg og det blir noe generell informasjon, samt muligheter for foreldrene til å komme med spesielle ønsker og ideer.

Senere på høsten har vi Foreldresamtaler. Samtalene foregår mellom Pedagogisk leder og hvert enkelt foreldrepar. Samtalene er til for at vi i ro og fred kan snakke litt om barnet, dets hverdag i barnehagen og eventuelle andre saker som vi trenger å ta opp uten at barnet er tilstede. Både dere foreldre og oss personalet kan be om ekstra samtaler hvis det er behov for det. Foreldrene kalles også inn til foreldresamtale på våren.

En eller to ganger i halvåret vil vi invitere alle foreldre som har anledning på suppe. Vi lager en enkel suppe og håper at travle småbarnsfamilier slipper å haste hjem for å lage middag, men heller kan ha en koselig stund i barnehagen og bli bedre kjent med oss og hverandre. Ta gjerne med søsken. Tidspunktet for disse dagene vil være fra klokken 14.00 -16.00 og det vil stå på månedsplanen.

En gang i måneden setter vi også fram kaffe og te fra morgenen av. Da kan dere foreldre som har anledning ta en kopp og starte dagen her hos oss. Det står på månedsplanen når vi gjør dette.

VURDERING

Vurdering er en annen viktig prosess i barnehagens virksomhet. Vi stiller oss spørsmål som: Når vi de mål vi har satt oss? Hvilket utbytte har barna hatt etter å ha vært i barnehagen? Hvilken lærdom og erfaringer har de fått? Svarer barnehagen til foreldrenes behov og forventninger? Osv. Osv.

På denne måten får vi se hva som ikke fungerer, og dermed lære av våre feil. Men vi får også klarhet i hva som fungerte, og det beste av alt, hva som var en suksess, og som vi gjerne vil gjøre mer av!

På periodeplanene som alle får, står det en del om den vurderingen vi til enhver tid gjør og hvilke tanker vi har om det videre arbeidet framover.

Årsplanen er et arbeidsredskap, og det viktig at den blir kontinuerlig vurdert av personalet. Det å reflektere over det vi gjør i praksis, er en nødvendighet for videre vekst og utvikling i personalgruppa.

Vi har en evaluering av årsplanen halvveis i barnehageåret og en mot slutten av året.

En annen viktig del av dette arbeidet, er den erfaring og vurdering dere foreldre og barna gjør. Barna gir sin vurdering gjennom ytringer og handlinger, og vi setter mye fokus på barnas egne opplevelser av barnehagelivet. Den dokumentasjonen vi gjør underveis vurderer vi kontinuerlig. Den kan fortelle oss mye om barna, deres opplevelser og erfaringer og hvordan vi som voksne er og blir oppfattet.

Det er ikke bare viktig at det er barna som blir observert. De voksne bør også observere hverandre og seg selv i samspillet med barna, samt gi hverandre tilbakemelding på det arbeidet vi gjør. Vi tar gjerne opp hverdagsepisoder på personalmøtene våre. Både episoder vi synes vi taklet bra, og episoder der vi ikke syntes vi gjorde en god jobb. Vi snakker om hva som var bra og dårlig og hva som burde blitt gjort annerledes en annen gang. Slike vurderinger, sett med konstruktive og kritiske «briller», kan dermed bidra til forbedringer.

SATSNINGSOMRÅDER 2007 - 2010

Barns medvirkning, hvordan legger vi til rette for dette?

Vi har jobbet med dette som vårt hovedfokus i barnehagen i flere år nå, og vi ser at vi har stadig mye å lære.. Det er utrolig spennende og lærerikt og se hva barn kan og hva de vet. "Alle vet hva et barn er, men ingen vet hva et barn kan bli" - (sitat fra boka "Lyttende pedagogikk". )

Hva er barna opptatt av, hva kan vi lære mer av sammen? Hvordan lærer barn? Hvordan få fram deres lærdom og erfaringer og utfordre dem?

Dette vil ikke bare gi en læringsprosess for barnet, men i høy grad også for oss voksne dersom vi klarer å møte barnas ideer, teorier og hypoteser med respekt, nysgjerrighet og undring. Vi voksne må ha en medforskende rolle. Med det mener vi at barna ofte har regien, de bestemmer mer hva de vil jobbe med, lære mer om, mens vi voksne må være veileder for dem og tilrettelegger.

Men en viktig ting å være klar over er at barn trenger utfordringer og medvirkning i forhold til utviklingsnivå. Å gi små barn for stort ansvar vil være å gjøre dem en "bjørnetjeneste". Vårt mål er ikke at barna skal bestemme "alt" i barnehagen, det ville være å svikte de. Vi har et overordnet ansvar for barna. Vi har mange flere års erfaring bak oss og ser flere konsekvenser av avgjørelser enn det barna vil gjøre. Barn er veldig "her og nå." De lever i nuet og tenker lite framover, det trenger de mer hjelp til. Store og små i barnehagen må ha gjensidig respekt for hverandre. Vi kan ikke alltid være likestilte, men ideelt sett likeverdige

Vi ønsker at barna skal få bestemme mer av sin hverdag selv. Vi mener at det er viktig for selvfølelsen deres at de føler at de har noe å si i barnehagen, at deres stemme blir hørt og forstått, og at det de deler med oss er viktig for oss. Samtidig ønsker vi at barna skal få en hverdag som er mer slik de selv vil ha den. Enkelte ganger legger vi planer for det vi tror barna er opptatt av, mens det i realiteten kan være helt andre ting de faktisk er opptatt av eller ønsker å gjøre.

Skal vi skape selvstendige barn som har tro på seg selv, må vi gi dem muligheter og forståelse av at deres meninger er verdifulle for oss. Vi vil at de i større grad skal føle seg som likeverdige partnere når vi utformer planer for hverdagen vår, ulike aktiviteter osv.

Hvem vet best hvordan barna vil ha det? Svaret er jo innlysende; barna selv!

Kort sagt;Vi ønsker en mer demokratisk praksis.

Tema-grupper

For å klare å jobbe på denne måten må vi jobbe i mindre grupper, og disse må være mest mulig aldersinndelte. I en mindre gruppe er det lettere for oss voksne å veilede og fange opp alle barna, også de som til vanlig ikke roper høyest. Mandag og tirsdag vil vi i hovedsak ha disse, men vi skal være åpne for at barn som ønsker det skal få holde på også andre dager. Her forsøker vi å følge barnas innspill og ideer slik at de får lære og utforske noe de synes er spennende og interessant.

For å finne temaer vi skal jobbe med, så forsøker vi å se etter hva barna er opptatt av og viser interesse for. Enkelte ganger er det oppgaver eller temaer vi voksne må styre mer og legge fram for barna. Hvilke temaer og prosjekter vi skal holde på med dette året er det barna som skal få bestemme i mest mulig grad, så følg med på periodeplanene. Vi ønsker å holde på til de føler seg ferdig med temaet selv, eller at temaet glir over i et annet.

Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon er et redskap for å skape refleksjon hos foreldre, personalet og barna. Ved å bruke pedagogisk dokumentasjon kan vi synliggjøre for foreldrene hva vi i barnehagen ønsker å sette fokus på . Vi kan synliggjøre hva pedagogen tenker og samtidig vise kunnskapsutvikling, tanker og opplevelser hos barnet.

Hvis vi i barnehagen er flinke til å synliggjøre de tanker og erfaringer som barn gjør seg gjennom dagen kan det føre til mer nysgjerrighet og interesse mellom foreldre og barn. De får et felles utgangspunkt til en samtale. På denne måten kan også dokumentasjonen være et bindeledd mellom barnets to verdener.

Ved å studere dokumentasjonen kan barna gjenkalle og huske situasjonen eller erfaringen. Barnet vil forstå at vi voksne i barnehagen virkelig ser det og finner det de gjør, lærer eller erfarer som så viktig at vi fremhever det og dokumenterer det. Vi viser da barna at vi ser på dem som medborgere som kan masse og som vi kan lære noe av alle sammen. Dette er noe som gir et positivt selvbilde. Vi kan jo tenke oss selv hvordan vi føler det når noen gjerne vil fremheve noe positivt vi har gjort eller fått til.

Barnet får også muligheten til å fortelle for andre barn, voksne eller foreldre noe det har lært, opplevd eller erfart. Vi synliggjøre barnet for seg selv. Ved å stille åpne og undrende spørsmål kan barnet lettere forstå noe om seg selv. Det kan være spørsmål som: "Hva tenkte du her, hva lærte du her, hvorfor gjorde du slik?"

Ved å forklare og fortelle det til andre kan det skape ny læring, undring og refleksjon hos barnet. Andre kan stille spørsmål eller komme med kommentarer som kan føre til noe videre. Barnet får en bedre forståelse av seg selv og sin opplevelse, samtidig som det også lærer noe om hvordan andre ser på det. Derfor er det spesielt viktig at barnet oppfatter dette som en positiv kommunikasjon.

Det er viktig at barna har tillit til oss voksne og ikke føler at noe vi velger å sette fokus på kan latterliggjøre dem eller få dem til å føle seg underlegne. Hvis barnet føler seg mislykket eller sett ned på har dokumentasjonen motsatt effekt av slik det var tenkt. Derfor er det viktig at vi har et bevisst forhold til hva og hvordan vi dokumenterer. Vi må bli flinkere til å spørre barna om de i det hele tatt ønsker at deres dokumentasjon skal henge framme. Mange barn ønsker det kanskje ikke og føler at vi overkjører dem når vi tar valget for dem. Samtidig må vi klargjøre for foreldre, barna og eventuelt andre at det er prosessen i et arbeide som er det viktige, ikke produktet!

Dokumentasjonen er også med på å kvalitetssikre arbeide vårt. Her kan dere se at hvert enkelt barn blir sett og føle dere trygge på at vi tar vårt pedagogiske ansvar på alvor.

MI - Mange Intelligenser

Alle barnehager i Bamble kommune har forpliktet seg til å jobbe etter denne teorien. Dette er en teori utarbeidet av amerikaneren Howard Gardner. Den tar utgangspunkt i barns og unges sterke sider i lek og læring.

MI-teorien skal gi barna et godt fundament for å utvikle de talenter de har, og til å utvikle en tro på at de er verdifulle. De ulike intelligensene må stimuleres for å styrke utvikling, identitet og et positivt selvbilde. Intelligensene defineres som evner, og ved å fokusere på de sterke sidene ønsker vi å oppmuntre barn og ungdom til å utvikle seg.

Teoriens nøkkelpunkter:

Ÿ Alle mennesker er født med 8 ulike intelligenser. De ligger latent fra fødselen av og utvikles ulikt etter arv og miljø.

Ÿ De aller fleste kan utvikle hver intelligens til et godt nivå.

Ÿ Intelligensene arbeider vanligvis sammen på komplekse måter

Ÿ Det er mange måter å være intelligent på innen hver kategori.

De 8 intelligensene blir i Bamble kalt:

Ÿ Sosial intelligens

Ÿ Musikalsk intelligens

Ÿ Språklig intelligens

Ÿ Kroppslig/motorisk intelligens

Ÿ Personlig intelligens

Ÿ Natur intelligens

Ÿ Matematisk/logisk intelligens

Ÿ Visuell/romlig intelligens

Hvordan jobber vi med MI i barnehagen?

Det som vi så langt gjør i forbindelse med MI er, som dere kanskje har sett, at vi hver uke velger et barn som får ekstra oppmerksomhet. Vi har valgt å kalle det ukas barn. Det vil med andre ord si at et bestemt barn vil hver uke bli satt i fokus. Vi ønsker å oppnå at barnet får oppleve seg selv som en viktig person hvor dets ressurser og kvaliteter blir sett og lagt merke til. Barnet er med og har ansvar for daglige gjøremål som borddekking, skjære frukt o.l. Men vil også bli gjort ekstra stas på i samlingsstunder. Da får barnet sitte i "den gode stol". De andre skal si noe fint om barnet og det de sier skal skrives opp og henges på tavla i gangen oppe. Det er kun positive ting som skal sies om barnet. Å sitte i "den gode stol" skal kun oppfattes som noe positivt for barnet. Dette er en måte å bevisstgjøre barn om hva de er dyktige på. Dette ønsker vi å gjøre for å styrke selvfølelsen til barnet. Selv om vi alle er forskjellig så har vi alle mange positive sider. Vi ønsker å øke toleransen hos barna og at de skal se på ulikheter som noe positivt.

Ukas barn får også med seg en liten koffert hjem. Den kan barnet fylle med noen ting som betyr noe for han eller hun og ta med tilbake til barnehagen og forklare innholdet til oss alle. På denne måten kan vi alle bli mer kjent med barna og hva de setter pris på. Samtidig får barnet god trening i å ta ordet i en forsamling og hvordan man uttrykker seg språklig til flere på en gang.

Barnas bok (portofolio)

Vi lager også permer til hvert barn. Bamble kommune har vedtatt å drive en helhetlig pedagogikk fra 0 til 18 år. I den forbindelse får alle barna en egen perm som skal følge dem opp i videregående skole. Dette skal på en måte være barnets kompetanseperm, som kan vise barnets sterke sider og ressurser.

Her samler vi bilder av barnet, familien, tegninger barnet har laget, små historier, gullkorn og annen dokumentasjon. På foreldresamtale før skolestart går vi gjennom permene og bestemmer hva som skal leveres videre til skolen. Selvsagt må også barnet få innflytelse på dette.

Pedagogisk ledelse

Kunnskap om pedagogisk ledelse og ulike verktøy for planlegging, dokumentasjon og vurdering er nødvendig for å kunne klare og utvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Godt lederskap er en forutsetning for å oppfylle kravene som er fastsatt i barnehagenes rammeplan. Vi skal gjennom kurs, veiledning, møter, grupper osv. styrke det pedagogiske personalets kompetanse i forhold til lærings- og utviklingsledelse.

Språkmiljø og språkstimulering

Språkutvikling er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket lærer barna å forstå seg selv og omverdenen. Språket er avgjørende for barnets videre utvikling - både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Tidlig og god språkstimulering handler derfor om å gi barna et godt grunnlag for å lære og delta i et aktivt fellesskap.

Vi ønsker i denne perioden og ha et større fokus på å få til et bedre språkstimulerende miljø for barna. Gjennom diverse kurs, veiledning, tverrfaglige grupper osv. skal personalet i barnehagen øke sin kompetanse om barnas språkutvikling og bruke denne kunnskapen slik at språkstimulering blir en naturlig del av barnehagens hverdag.

Barnet mitt begynner på skolen, hva nå?

Bamble kommune har laget en egen plan for overgangsrutiner fra barnehagen til skolen. Alle barn som skal begynne på skolen skal ha foreldresamtaler på våren hvor barnets ressursanalyse skal legges fram. Den er det barnehagen som skriver og her skal barnets positive sider fokuseres på. Alle barn får også sin portofolio utdelt. Denne skal overleveres til skolen. Ingen informasjon blir sendt til skolene uten foreldrenes samtykke.

På våren skal det også være to eller flere besøk på dagtid på skolen hvor barnet skal gå. Her følger noen fra barnehagen barnet eller foreldrene hvis de har anledning. Det skal også være en bli-kjent kveld på skolen i mai-juni. Hensiktene med disse rutinene er å gjøre barna så trygge som mulig før skolestart og at det skal være en så smidig overgang som mulig for dem.

Dette er også et av de områdene som er prioritert i Bamble kommunes kompetaneutviklingsplan. Her er målet at barnehagepersonell og lærere skal få en bedre forståelse for hverandres arbeidsfelt og kjenne hverandres forventninger. Dette for å gi barna en helhet og sammenheng i hverdagen, og bedre progresjon i læringen.

Plan over året

Tidligere har vi hatt en mer fyldig og detaljert plan for året, men når vi skal jobbe på denne måten må vi ha en mer åpen plan som barna etter hvert skal fylle ut selv etter sine ønsker og behov. Våre tradisjoner beholder vi selvsagt som tidligere år.

Tradisjonene våre:

· September: Tema arbeid

· Oktober: Tema arbeid

· November: Tema arbeid

· Desember: Juleforberedelser:

-Julevandring i Bamble kirke

-Luciafeiring

-Nissefest

-Bake pepperkaker

· Januar: Tema arbeid

· Februar: Fastelavn, Karneval, skidag

· Mars: Årsmøte, tema arbeid

· April: Påskelunsj, tema arbeid

· Mai: 16. mai fest, tema arbeid

· Juni: Sommerfest

Uka vår:

· Mandag: Temagrupper

· Tirsdag: Temagrupper

· Onsdag: Eget opplegg (se månedsplan)

· Torsdag: Tur.

· Fredag: Vi lager mat i barnehagen.

Klubb med 5-åringene.

Jeg vil avslutte med et dikt jeg fant i en barnehage i Nord-Norge. Det traff meg midt i hjertet og sier mye om de følelsene man har som foreldre når det kjæreste vi har, nemlig barnet vårt, skal være et helt annet sted enn hos oss hele dagen.

( Det var skrevet på dialekt, så jeg har tatt meg den frihet og oversette det til bokmål).

Er det noen?

Jeg satte meg inn i bilen

og hører ennå den såre gråten,

føler engstelige øyne i ryggen,

og kjenner hvordan de strekte, fortvilte

armene liksom tar etter meg

vil ha meg inn,

vil ha meg der -

hos seg.

Jeg kjenner en sår klump i brystet,

tung av avmakt og dårlig samvittighet.

Mine øyne er også våte, mine føtter vil snu,

gå inn,

hente han,

trøste han,

men bilen fører meg mot jobb,

mot helt andre krav, andre tanker.

Akkurat nå er det min unge

de der inne

får lov til å låne.

Kan de trøste han?

Sa jeg at han lett fryser?

At han er tøff, men sårbar?

Men mest av alt -

er det noen som stryker han over kinnet,

koser med han på fanget,

pjusker han i håret

slik som bare jeg kan?

Og si meg,

Er det noen der inne som er glad i go`ungen min?

Dette diktet synes jeg setter ord på følelser vi alle kan kjenne oss igjen i, og vi vil med dette si til dere foreldre:

Ja, vi er glad i alle godungene i barnehagen!

Det er derfor vi synes vi har verdens beste og viktigste jobb.

Takk for all tilliten dere viser oss!